Spørsmål til de politiske partiene

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinFacebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedin

Bruk stemmeretten: Jernbanespørsmål til de politiske partiene

NLF har en lang tradisjon på å ikke oppfordre medlemmene våre til å stemme på bestemte partier. Det tar den enkelte stilling til selv. Men vi har vedtatt en politisk plattform og et handlingsprogram som vi jobber etter. Vi har derfor stilt de politiske partiene åtte jernbanepolitiske spørsmål for å finne ut hvordan partiene stiller seg i saker som er viktige for våre arbeidsplasser.

Spørsmålene (noen av dem har vi valgt å kommentere nærmere):

1) Vil deres parti i kommende stortingsperiode gå inn for å sette jernbanestrekninger ut på anbud?

2) Hvordan vil dere organisere jernbanen framover? Vil dere beholde organiseringen som den er etter innføring av jernbanereformen eller vil dere endre på den?

3) Hvis endringer, hvordan mener dere at jernbanesektoren skal organiseres i fremtiden? Hvordan vil eierskap til tog og billettsystemer organiseres? Hvordan skal ansvar for infrastruktur og togoperasjon være organisert?

4) Mener dere at vetoretten bør brukes mot Jernbanepakke IV, som pålegger Norge å konkurranseutsette persontrafikken på jernbane mellom desember 2019 og 2029? Jernbanepakke IV pålegger anbud på togstrekninger og oppsplitting av NSB. Samtidig vil nasjonal sikkerhetsmyndighet for jernbane overføres til det Europeiske Jernbaneagenturet (ERA).

Målet med Jernbanepakke IV er å åpne opp for fri konkurranse og anbudsutsetting av persontransport på jernbane, samt åpning for fri konkurranse. Dette er NLF i mot. Før Jernbanereformen ble vedtatt var det Jernbanepakke IV vi jobbet mest aktive mot. De fleste partier svarer enten ja eller nei på spørsmålet, men noen vil se nærmere på konsekvensene før de bestemmer seg. Krf er tydelige på at de ikke vil bruke reservasjonsretten, men vil heller ikke uten videre overgi sikkerhetsmyndighet til ERA. NLF tror det vil være vanskelig uten å reservere seg mot direktivene i Jernbanepakke IV.

5) Det er et politisk mål at godstransport skal overføres fra vei til jernbane. Samtidig innføres det ulike avgifter, infrastrukturavgift og såkalte kvalitetsavgifter som i praksis virker motsatt vei. Hva vil dere gjøre for å snu varestrømmen fra vei til bane?

De fleste partier har store vyer for godstransporten på bane, men felles for de fleste forslagene er at de er svært dyre. Rødt foreslår som eneste parti, å samle CN tettere under NSB-paraplyen. Dette vil nok kreve endringer både i Norges og EUs konkurranselovgivning eller i Norges tilknytning til EU. Flere partier sier de vil bruke av avgiftssystemer som favoriserer gods på bane framfor vei. Også Venstre som har vært med å vedta avgiftsordninger som så langt virker stikk motsatt.

6) Infrastrukturetterslepet er til tross for rause bevilgninger i perioden 2013-2017 ikke blitt vesentlig mindre. (fortsatt 16-17 mrd) Det er ikke planlagt tatt inn i neste NTP-periode. Hva vil dere gjøre med dette?

7) Hvilke planer har deres parti når det gjelder digitalisering innenfor jernbanesektoren?

Digitaliseringen kommer for fullt. De fleste har vel lest artikler om at lokførere er en utrydningstruet rase som vil være borte og erstattet med førerløse tog om 20-30 år. Heldigvis har ingen av partiene noen umiddelbare planer om utrydding av lokførerne neste stortingsperiode. Det varierer hva de mener digitaliseringen skal gå ut på. De fleste nevner ting som allerede er innført eller under innfasing. For vår yrkesgruppe vil det være smart å være godt orientert og i forkant på det som skjer på den teknologiske fronten, og delta aktivt i utvikling og innfasing av ny teknologi som kommer. Slik vi har vært aktive ved overgangen til blant annet nettbrett, apper og ERTMS. Ved å holde oss faglig oppdatert og ikke minst ved å bidra med kunnskap til framtidas innovasjoner vil vi gjøre vår fagkompetanse også gjeldende i framtida.

8) Hva vil dere gjøre med særaldersgrenser-/pensjonsalder for arbeidstakere i sikkerhetsrelaterte yrker med særskilte helsekrav? (Arbeidstakere som ved tap at sikkerhetstjenesten ikke kan velge å jobbe lenger, i tråd med pensjonsreformen).

Ut fra svarene mistenker vi at partiene ikke har nok kunnskap om særaldersgrensene og hvordan de uvilkårlig blir påvirket av både jernbanereformen og pensjonsreformen. Særaldersgrensene for lokførere er knyttet til medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Venstre og SP vil fjerne særaldergrensene, og foreslår at de som har mistet sikkerhetstjenesten f.eks kan jobbe deltid eller i andre funksjoner. Det er nok enn enklere sagt enn gjort hvis man ikke lenger er godkjent til å utøve yrket sitt.

Høyre og FrP sier de ikke vil endre dem, men de vil ha anbudsutsetting som nærmest automatisk fører til at særaldersgrensene trues. De har også sørget for at Bane NORs ansatte født etter 1961 (samt nyansatte) mistet særaldersgrensene. Overgang til andre pensjonssystemer betyr at særaldersgrensene blir borte av seg selv uten at partiene trenger å løfte en finger. Det ser vi i den konkurranseutsatte godssektoren. Hvis de mener at særaldersgrensene skal beholdes må det innføres tiltak som beskytter dem.

 

Svarene:

Les partienes svar her (publisert i Lokomotivmands Tidende nr 8/2017)

 

Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å bruke stemmeretten. Godt valg!