NLF er kritisk til at statsbudsjettet for 2018 legger for stor vekt på konkurranseutsetting på jernbanen, og ikke på å løse de virkelig problemene på jernbanen som er at vedlikeholdsetterslepet igjen øker og at rammevilkårene for gods på bane svekkes.
Regjeringen foreslår en bevilgning på 23,1 milliarder kr til jernbanen.
- Driftsmidler til Jernbanedirektoratet: 660 millioner
- Kjøp av persontogtjenester: 3,5 milliarder (Inkludert grenseoverskridende kjøring til Sverige fra Oslo og Narvik)
- Drift og vedlikehold av infrastruktur: 7,8 milliarder
- Utbygging: 8,9 milliarder
- Planlegging av ny infrastruktur: 2,1 milliarder
- Utbygging av ERTMS: 925 millioner
Det er ikke satt av midler til elektrifiseringen av Trønderbanen og Meråkerbanen på grunn av en kostnadsøkning på 600 millioner. To bimodale togsett, som kan kjøre både på diesel og kjørestrøm, skal testes ut i Trondheimsregionen i 2019/2020.
I NTP ble det vedtatt at det skal brukes 9,3 mrd til vedlikehold på jernbanen årlig i gjennomsnitt. Når statsbudsjettet kun setter av 7,8 milliarder til vedlikhold neste år bety det at vedlikeholdsetterslepet fortsatt vil øke.
Konkurranseutsetting av persontog:
Trafikkpakke 1 Sør som omfatter togtrafikk på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen. Trafikkpakke 1 Sør er nå lyst ut. Det planlegges oppstart i juni 2019.
Trafikkpakke 2 Nord som omfatter togtrafikk på strekningene Trondheim–Bodø, Bodø–Rognan, Melhus–Trondheim–Steinkjer, Dombås–Åndalsnes, Hamar–Røros, Røros–Trondheim, Trondheim–Storlien og Oslo–Trondheim utlyses våren 2018, med planlagt oppstart blir i desember 2019.
Jernbanedirektoratet legger opp til at trafikkpakkene på resten av jernbanenettet konkurranseutsetter suksessivt, med oppstart Trafikkpakke 3 Vest (Bergensbanen og Vossebanen) i desember 2020.
Pakkeinndeling for det sentrale Østlandsområdet og framdrift for konkurranseutsettingen av de siste tre–fire trafikkpakkene vil besluttes i forbindelse med statsbudsjettet for 2020. Tempoet i konkurranseutsettingen kan bli økt i lys av hvilke effekter som oppnås med direktekjøpsavtalene med NSB AS og NSB Gjøvikbanen AS.
Mulig trafikkstart for Trafikkpakke 4 vil være desember 2022 som er to år etter trafikkstart for
Trafikkpakke 3, med kunngjøring tidlig i 2020. Trafikkpakkene 5 og 6 følger deretter med ett års mellomrom.
Planen er at lokaltogene som stopper på alle stasjoner på strekningene Spikkestad–Lillestrøm og Stabekk–Ski, kan lyses ut som Trafikkpakke 4. Togtilbudet på Østfoldbanen tenkes lagt i samme pakke som Gjøvikbanen og lyses ut som den femte trafikkpakken. Togene i Oslo-korridoren, som stopper på knutepunktene og sammen utgjør 10-minutters systemet, kan utgjøre Trafikkpakke 6.
Det er tenkt at togtilbudet på Bratsbergbanen vil kunne inngå i trafikkpakken som omfatter Oslo-korridoren. Togtilbudet som betjener Oslo Lufthavn Gardermoen, vil kunne inngå i trafikkpakken som omfatter Oslokorridoren, eller utgjøre Trafikkpakke 7.
I løpet av høsten 2017 vil Jernbanedirektoratet starte arbeidet med supplerende analyser om alternativ anvendelse av infrastrukturen Flytoget benytter i dag og utviklingsmuligheter for tilbringertjenesten.
Oppsummering
Pakke 1: oppstart juni 2019 Sør Pakke 2: oppstart desember 2019 Nord Pakke 3: oppstart desember 2020 Vest Pakke 4: oppstart desember 2022? Oslo, Spikkestad – Lillestrøm og Stabekk - Ski Pakke 5: oppstart desember 2023? Østfoldbanen og Gjøvikbanen Pakke 6: oppstart desember 2024? Oslo-korridoren, 10 minutters systemet Pakke 7: Oppstart desember 2025? Togtilbud Oslo lufthavn Gardermoen
Oppstart for trafikkpakke 4,5,6 og 7 blir lagt frem i statsbudsjettet 2020
Godstransport: fra vei til bane
NLF er kritisk til at det kun er satt av 546 millioner til godstiltak og noe til planlegging. Dette er mindre enn forventet sett i lys av at det ble vedtatt 18 mrd til en godspakkei løpet av NTP-perioden. Det er heller ingen endringer i de vedtatte baneavgiftene. Hvis dagens forslag om baneprising blir fulgt vil det bety en merkostnad for CargoNet på ca. 50 millioner i 2026
- Bygge kryssingsspor på Bolstadøyri på Bergensbanen samt på Ler og Kvam på Dovrebanen. Kryssingssporene å bidra til å sikre kapasitet og driftsstabilitet.
- Ferdigstille utbyggingen av Heggstadmoen godsterminal og Heimdal stasjon på Dovrebanen for å til rette for bedre kapasitet og avgangspunktlighet.
- Gjennomføre strakstiltak på Alnabru godsterminal i Oslo – som er navet for containertransport på bane i Norge – for å styrke driftsstabilitet og effektivitet.
- Gjennomføre tiltak på Kongsvingerbanen som skal gjøre det mulig for flere tog å kjøre tettere, slik at kapasiteten utnyttes bedre.
- Planlegges ny omformerstasjon i Narvik og tiltak på Narvik stasjon, samt gjennomføring av strakstiltak på stasjonen, for å legge til rette for 750 meter lange godstog og gjøre det mulig å skille malmtrafikken til det svenske selskapet LKAB og annen godstrafikk.
I tillegg skal det:
- Planlegges modernisering av Nygårdstangen godsterminal i Bergen, slik at den kan håndtere den forventede veksten i godsmengder de kommende årene.
- Utredes kryssingsspor på Kongsvingerbanen, Sørlandsbanen, Gjøvik- og Bergensbanen og tiltak for tømmertransport, i første rekke tømmerterminaler.