Hvorfor ny tjenestepensjonsordning i NSB?

FacebooktwittermailFacebooktwittermail
Tjenestepensjonen er den delen av din pensjon som arbeidsgiver betaler. I tillegg kommer folketrygd og AFP.

Hvorfor har NLF forhandlet fram ny pensjonsordning? Jo, fordi høstens valgresultat fører til at jernbanereformen med anbudsutsetting, privatisering og demontering av jernbanen fortsetter. Alle strekninger er planlagt anbudsutsatt mellom 2019 og 2025. Det betyr at våre arbeidsplasser vil gå fra offentlige til privat sektor og overtas av arbeidsgivere som ikke har rett til å være med i SPK-ordningen.

 Tekst: Grethe Thorsen

Hvis vi hadde valgt å ikke gjøre noe med pensjon ville det bety at våre medlemmer i persontrafikken gradvis ville mistet sitt medlemskap i SPK i takt med privatiseringen. Dette vil skje også hvis NSB vinner anbud. De har varslet at de i nye anbudsselskap vil innføre innskuddspensjon før selskapet eventuelt vinner anbud og får virksomhetsoverdratt folk. Hvis Jernbanereformen blir gjennomført som planlagt, vil ingen av våre arbeidsplasser ha SPK lenger om sju år.

Overgangsordninger

Offentlig og privat pensjon passer dårlig sammen og har man mindre enn sju års opptjening i privat avtalefestet pensjon (AFP) når man fyller 62 år, vil man havne i den såkalte AFP-fella. For å unngå dette er det nødvendig med overgangsordninger for de eldste arbeidstakerne. Etter høstens valg begynte dette å haste for mange av våre medlemmer.

NLF og NJF har stilt krav til SD om at jernbaneansattes pensjoner ikke skal blir rammet av jernbanereformen. Dette ble løst ved at staten kom med et tilbud om inntil 950 millioner til overgangsordninger for jernbaneansatte i NSB AS. Pengene kunne brukes til oppkjøp av rett til privat AFP eller lukking av SPK til alle over 55 år. (I tillegg fikk NSB tilbud om inntil 464 millioner til dekking av pensjonsgjeld).

NLF og NJF valgte lukking av SPK-ordningen for alle født i 1963 og tidligere. Lukkingen gjelder også ved virksomhetsoverdragelse. Den enkelte vil få en individuell rett til å stå i SPK selv om arbeidsplassen blir overtatt av en ny arbeidsgiver.

Hvorfor forhandle nå?

NLF vurderte det som fornuftig å forhandle om en løsning på overgangsproblematikken nå framfor å gjøre det i hvert enkelt anbudsselskap i årene framover. Vi hadde ingen garantier, – eller indikasjoner-, på at pengene ville tilflyte tilsvarende forhandlinger i de nye anbudsselskapene. Avslag om midler til både CargoNet og Gjøvikbanen tyder på at det er juridisk vanskelig å bevilge penger til selskaper i konkurranseutsatt sektor. Et svært viktig krav som ble innfridd i disse forhandlingene var at NSB også garanterer for lukket ordning Gjøvikbanens ansatte over 55 år. Det samme gjelder delvis uføre og sykmeldte, inntil de blir friske eller hundre prosent ufør.

Bransjestandard?

Ny pensjonsordning i NSB er også et forsøk på å etablere en bransjestandard før konkurransen om persontrafikken starter. Det er ingen garanti at forhandlingsresultat i NSB blir overført til nye selskaper, men det gir et tydelig signal til de som legger inn anbud. NLF kommer til å kreve pensjonsnivå på minst samme nivå av nye aktører.

Ny innskuddspensjon
Medlemmer født 1964 og senere går inn i ny ordning med innskuddspensjon fra 1.1.2019

  • lnnskudd 0G-7,1G 5,5% og 7.1 G-12 G: 15 %
  • Pensjonsgrunnlaget skal bestå av grunnlønn, faste tillegg og variable tillegg. Overtid for merarbeid, diett/kostgodtgjørelser og refusjoner inngår ikke i pensjonsgrunnlaget. (Forskjøvet tjeneste inngår).
  • lnnskuddsordningen vil omfatte faste og midlertidig ansatte som har fylt 20 år og som arbeider minst 20 % av full stilling (Jfr. Lov om innskuddspensjon §4-2).
  • Uførepensjon (uten fripoliseopptjening)
    • Ansatte som blir ufør, skal være sikret fortsatt sparing og premiebetaling til alderspensjon frem til pensjonsalder 67 år. Ved delvis uførhet med uføregrad på 20% eller mer, gis det fritak for tilsvarende del av innskuddet.
    • Uførepensjon med verdi tilsvarende dagens ordning i SPK: Grunndekning på ¼ G (maks 6 % av pensjonsgrunnlag) pluss 3 % av pensjonsgivende lønn opp til 12 G, og tilleggsdekning på 66 % av lønn mellom 6 og 12 G.
    • Uførepensjonen skal gi dekning for uføregrad over 20 %. Manglende uføretrygd fra folketrygden ved uføregrad under 50 % skal dekkes i ordningen.
    • Uførepensjonen tilknyttes barnetillegg på 4% av pensjonsgrunnlag inntil 6 G, for inntil tre barn under 18 år.
  • Barnepensjon: 15 % av pensjonsgrunnlag til barnet fyller 21 år
  • Privat AFP i fellesordningen for AFP
  • Gruppelivsordning: Ytelse på 20G (Økt fra 10 G)
  • lnnskuddsordningen utformes med individuelt investeringsvalg (if Lov om innskuddspensjon §3-3) og med individuelt bestemt utbetalingsperiode innenfor lovens grenser (jf, Lov om innskuddspensjon $ 7-4).
  • Ansatte som har ulønnede, lovbestemte permisjoner fra NSB får dekket sine pensjonskostnader i permisjonsperioden. Ansatte som har ulønnet permisjon fra NSB som tillitsvalgte, kan etter egen avtale stå i ordningen i inntil fire år mot å betale egen pensjonspremie.
  • Nyansatte i 2016, 2017 og 2018 som er ansatt pr. 1.1.19 og som ikke har minst 3 års opptjeningstid i SPK pr. 1.1.19, blir kompensert for manglende pensjonsopptjening.
  • Loss of license utvides til å gjelde til 65 års alder (i dag: 62 år) og satsene økes.
  • Ny tjenestepensjonsordning innarbeides i overenskomsten ved tariffoppgjøret i 2018, og vil også gjelde hvis NSB etablerer nye datterselskaper innen togvirksomhet i Norge.

Særalder blir borte

Særaldergrensen forsvinner i den nye ordningen og den enkelte må forvente å jobbe lengre for å oppnå samme pensjon. Det vil fortsatt være mulig å gå av fra 62 år, men det blir et økonomisk spørsmål for den enkelte. Pensjonen blir høyere jo lengre man jobber. Dette skyldes først og fremst effekten av levealdersjusteringen som ble vedtatt i Pensjonsreformen i 2009.

Det er satt av 58 millioner til kompensasjoner og sikkerhetsnett for særaldersgruppene (lokførere og konduktører) for eventuelle tap av pensjon sammenliknet med hva de ville fått med sammenhengende medlemskap i SPK. De som mister helsegodkjenningen eller blir syke på en måte som ikke er forenlig med å fortsette i yrket/turnusarbeid, kan søke kompensasjon for pensjonstap etter fylte 62 år. Etter fylte 65 år kan alle, også friske, søke om kompensasjon for eventuelle tap.


Spørsmål og svar

Når kan vi gå av med pensjon?

Fra 62 år og utover. Det vil være fleksibelt og store variasjonsmuligheter. Det vil være mulig å gå av med hel eller delvis pensjon. Det vil være mulig ta ut full pensjon og jobbe samtidig. Pensjonen vil øke jo lengre man venter med å gå av.

Beregningsestimater NLF har fått fra NSBs pensjonsrådgivingsfirma AON viser at veldig mange vil oppnå omtrent samme pensjon som i SPK ved å jobbe tre år lengre. Jobber man lengre enn det vil man komme bedre ut enn i SPK.

Imidlertid er det mange ukjente faktorer, så beregningene er på ingen måte eksakt vitenskap.

Folketrygden vil være lik i gammel og ny ordning. Men alle våre sammenligningsberegninger er regnet etter reglene i ”gammel folketrygd”. Pensjonsreformen fra 2009 endret folketrygden for alle født i 1954 og senere, men reglene for hvordan denne ”nye folketrygden” skal samordnes med tjenestepensjon er ennå ikke vedtatt. Det har derfor ikke vært mulig å lage beregninger med ”ny folketrygd”.

Arbeids- og Sosialdepartementet har nylig laget et provoserende forslag til nye samordningsregler, som er ute på høring nå. Men uansett hvor dårlige disse reglene blir vil de ramme både ny og gammel pensjonsordning, fordi også oppsatte rettigheter fra SPK skal samordnes med Folketrygden. I verste fall blir folk i begge ordninger ”ranet”, men det vil gå verst utover de som står i SPK fordi de vil ikke få noen tilleggsopptjening utenfor SPK. Dette er effekter som skyldes Pensjonsreformen, ikke Jernbaneformen.

NLF har fått beregningen kontrollert av eksterne pensjonseksperter fra De Facto som ikke finner noe feil i beregningsforutsetningene, men som bekrefter at det er vanskelig å lage nøyaktige beregninger så lenge regelverket i Pensjonsreformen ennå ikke er fullført.

Andre ukjente faktorer er usikkerhet om hvordan ny innskuddsordning vil utvikle seg? Variasjoner i folks opptjeningstid, og i hvilke tjenestepensjonsordninger de har fra tidligere arbeidsforhold.

Vi gjør også oppmerksom på at SPK-ordningen svekkes mye på grunn av levealdersjusteringen etter 1958-kullet, og at sammenligningene er i henhold til en levealdersjustert SPK. Ikke etter dagens SPK-ordning.

Tabellen viser hvordan ny innskuddspensjon vil slå ut for eksempelpersoner ved ulike avgangsaldre, når den sammenlignes med SPK. Eksempelpersonen født i 1966 har ikke full opptjening i SPK. Rød kolonne viser hvor mye man vil tape i ny pensjonsordning sammenlignet SPK. Grønn kolonne viser hva man vil tjene på ny pensjonsordning sammenlignet med SPK. Det vil variere ved ulik avgangsalder. Beregningene er gjort etter de gamle folketrygdreglene. Kilde: AON

Hvorfor anbefaler NLF at vi skal stemme ja til en pensjonsordning som tvinger oss til å jobbe minst tre år lengre for å få samme pensjon?

Fordi det for mange uansett ikke vil være et alternativ å få lov til å gå av med pensjon i SPK. Innen ni år er hele persontrafikken lagt ut på anbud, privatisert og overtatt av selskaper uten SPK. Folk vil falle ut av SPK-ordningen allerede fra 2019 og utover. Det vil ikke være realistisk å få gå av med pensjon i SPK etter 2025 selv om dere stemmer nei til avtalen. Hvis vil hadde valgt å ikke gjøre noe ville mange stå uten AFP og kompensasjonsordninger. Dette er en konsekvens av jernbanereformen og høstens valgresultat. Vi skal fortsatt kjempe for en renasjonalisert jernbane, men den tidshorisonten er nå lengre enn ni år.

Hvis man i en ideell verden skulle fortsette i SPK så skal også denne ordningen reforhandles og tilpasses pensjonsreformens mål om at alle skal jobbe lengre. Og til tross for at både Høyre og Frp i valgkampen lovet at de ikke skal gjøre noe med særaldersgrensene har de likevel i statsbudsjettet for 2018 vedtatt at de skal vurdere fjerning av særaldersgrensene. Dette betyr ikke automatisk at de kommer til fjerne dem, men husk at samme regjering fjernet særaldersgrensene for Bane NORs ansatte fra og med 1961-kullet med et enkelt vedtak i Arbeids- og Sosialdepartementet.

Forslag til nye samordningsregler mellom folketrygd og tjenestepensjon i SPK svekker SPK-pensjonene betydelig for lokførere spesielt. Fordi vi har et mye lavere pensjonsgrunnlag enn i folketrygden vil nesten hele tjenestepensjonen bli samordna bort etter fylte 67 år. Forslaget får full effekt for kull født etter 1963. Dette er et ran av allerede opptjente rettigheter, og vil også påvirke de oppsatte rettighetene i SPK. Så her har vi uansett en kamp å kjempe for alle som er og har vært medlem i SPK.

Vil det vi har allerede har opptjent i SPK bli borte?

Nei, det vil stående som en oppsatt rett og komme til utbetaling tidligst ved 65 år. (særaldersgrensen). Hvor stor den oppsatte retten blir avhenger flere forhold, blant annet hvor lang opptjeningstid og hvilken gjennomsnittlig stillingsprosent man har. Full opptjeningstid i SPK er 30 år og i folketrygden 40 år. Forenklet kan man si at en som har 30 års opptjening vil få 30/40 deler av sin opptjente pensjon, basert på sluttlønn (dvs. pensjonsgrunnlaget av sluttlønn) når du går ut av SPK. En med 20 år vil få 20/40-deler osv…

Ideelt sett skulle det være mulig å gå inn på SPKs pensjonskalkulator og beregne sin oppsatte rett. Dessverre er ikke det mulig fordi reglene for hvordan ”ny folketrygd” skal samordnes med tjenestepensjon ennå ikke er vedtatt.