Forslag til nye samordningsregler for SPK er et pensjonsran

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinFacebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedin
Arbeidsminister Anniken Hauglie. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD

Lokomotivførere kan tape inntil 100 000 kroner i året på nye samordningsregler. Arbeidsminister Anniken Hauglie og Arbeids- og Sosialdepartementet (ASD) har nylig laget et svært provoserende lovforslag til nye samordningsregler mellom offentlig tjenestepensjon (SPK) og folketrygden. Forslaget innebærer store pensjonstap for alle som har pensjon i SPK eller som har opparbeidede rettigheter i SPK fra tidligere (oppsatte rettigheter).

Tekst: Grethe Thorsen

Pensjonsreformen fra 2009 endret opptjeningsreglene folketrygden for alle født i 1954 og senere, fra ”besteårsreglen” til ”alleårsregelen”. Reglene for hvordan folketrygdsopptjening etter alleårsreglen skal samordnes med tjenestepensjon er ennå ikke vedtatt. ASD nettopp sendt ut forslag til slike regler på høring.

Forslaget påvirker alle årskull født i 1954 og senere. Kullene fra 1954-62 får sin pensjon beregnet delvis etter ”alleårsregelen” (ny folketrygdmodell) og delvis etter besteårsregelen (gammel folketrygdmodell). Forslaget vil få full virkning for årskull født i 1963 og seinere.

 ASD foreslår tre innstramminger i offentlig tjenestepensjon

  1. En langt sterkere levealdersjustering av tjenestepensjonen en det var enighet om i pensjonsforliket.
  2. En reduksjon i grunnpensjonsfordelen, som vil gi enslige et trekk i pensjonen på ca 5600 kroner/år
  3. Endring i hovedprinsippet om at pensjon du mottar fra offentlig tjenestepensjon kun skal samordnes med den delen av opptjent pensjon fra folketrygden som baserer seg på samme inntekt. For lokførere, som har stor differanse mellom pensjonsgrunnlag og faktisk lønn, innebærer forslaget i praksis at tjenestepensjonen skal samordnes med tilnærmet hele folketrygdopptjeningen.

 Sterkere levealdersjustering av tjenestepensjonen fra SPK

ASD ønsker å bruke såkalte delingstall helt fra 1954-kullet. Dennis Fredriksen i SSB anslår at dette vil før til reduksjonen i brutto pensjonsnivå (Folketrygd + tjenestepensjon) på rundt sju prosent for årskullet født i 1963, sammenliknet med forholdstallene som brukes for de som er født før 1954 og i privat AFP. For yngre årskull blir levealdersjusteringen enda sterkere. Dette er en langt sterkere levealdersjustering enn det var enighet om i pensjonsforliket.

Endring i hovedprinsipp for samordning

Offentlig tjenestepensjon samordnes i dag med den delen av opptjent pensjon fra folketrygden som baserer seg på pensjonsgivende inntekt i tjenestepensjonen. Lokførere i NSB har et lavere pensjonsgrunnlag enn faktisk lønn fordi store deler av de variable tilleggene ikke er pensjonsgivende i SPK (97 700 kroner i snitt). Lokførere tjener derfor opp ekstra pensjon i folketrygden utover den folketrygdopptjeningen som er basert på pensjonsgrunnlaget i SPK.

Denne ekstra folketrygdopptjeningen gir etter dagens regler grunnlag for en ”ekstra” pensjon i tillegg til brutto tjenestepensjon. Såkalte samordningsfordeler. Forenklet betyr det at man får en ekstra pensjon for mellomlegget mellom pensjonsgrunnlag og faktisk lønn. Total pensjon blir dermed høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Noe som er rimelig fordi man har inntekter utover pensjonsgrunnlaget både i variable tillegg, overtid og ikke minst lønn som er opptjent i privat sektor for eksempel før man startet som lokfører.

Etter at levealdersjusteringen ble innført er som kjent ikke pensjonsnivået lenger 66% av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen blir delt med et forholdstall eller delingstall og man vil få prosentvis lavere pensjon for hvert årskull. Dette rammer spesielt de som har mer lønn en det som er grunnlaget for tjenestepensjonen, slik som lokførerne i NSB.

De som har pensjonsgrunnlag som er identisk med faktisk lønn vil ha et høyere pensjonsgrunnlag enn lokførerne, for eksempel lokførerlederne. Men de vil ikke få like store samordningsfordeler. Samordningsfordelen er altså med på å utjevne denne forskjellen noe.

ASD foreslår å erstatte dagens samordningssystem med en slags kollektivt beregnet samordningsfordel, som alle skal få enten de har tjent opp ekstra folketrygd eller ikke.

For lokførere som har stor differanse mellom lønn og pensjonsgrunnlag viser beregninger at en verdi tilsvarende nesten hele tjenestepensjon (fra 67 år) samordnes bort og man står tilbake med omtrent bare folketrygdopptjeningen etter 67 år. (Som tilsvarer 66 prosent av pensjonsgrunnlaget levealdersjustert i henhold til årskull).

NSBs pensjonsrådgivere AON har gjort beregninger på grunnlag av forslaget fra regjeringen som viser tap i samordningsfordeler ved for tre medlemmer av Norsk Lokomotivmannsforbund. Det er tatt utgangspunkt i deres faktiske lønn og opptjening i folketrygden.

Eksempelpersoner født i 1964, 65 og 66 har fått beregnet et samordningstap sammenliknet med dagens modell på mellom 65 000 og 87 000 pr år. I stedet for et tillegg til tjenestepensjonen på nærmere 100 000, blir den årlige utbetalingen redusert til noen få hundrelapper.

Regneksempel fra 1964-kullet. «Forslag» viser effekten av regjeringens forslag til nye samordningsregler. Nå viser effekten av dagens modell. Regjeringens forslag gir et årlig pensjonstap på 86.812,-. Kilde: AON.

 

Regneksempel fra 1965-kullet. «Forslag» viser effekten av regjeringens forslag til nye samordningsregler. Nå viser effekten av dagens modell. Regjeringens forslag gir et årlig pensjonstap på 68.947,-. Kilde: AON.

 

Regneksempel fra 1966-kullet. «Forslag» viser effekten av regjeringens forslag til nye samordningsregler. Nå viser effekten av dagens modell. Regjeringens forslag gir et årlig pensjonstap på 84.229,-. Kilde: AON.

Alle rammes, også de i ny pensjonsordning.

Endringene vil ikke bare ramme de som går av med pensjon fra SPK født 1963 og senere, men også i større eller mindre grad alle født mellom 1954 og 1962. Det er fordi de har deler av sin opptjening i alleårsregelen. Regneeksempler fra AON viser også at personer i født i 1960 og til og med tilbake i 1958 vil få merkbare tap.

Det er ikke en fullgod redningsplanke å forlate SPK og gå over i ny pensjonsordning. Regelforslaget til ASD vil også påvirke de oppsatte rettighetene i SPK. Dermed arves problemene selv om man går inn i ny pensjonsordning.

Tyveri av opparbeidede rettigheter.

Å bryte med dagens prinsipp om at samordningen skal skje med utgangspunkt i en beregnet folketrygd som baserer seg på samme inntektsgrunnlag som tjenestepensjon er et regelrett ran av de opparbeidede rettighetene til lokførerne. Det er et brudd på den arbeidsavtalen som var en viktig del av ansettelsesforholdet i offentlig sektor.

Departementets forslag innebærer å bruke opparbeidede pensjonsrettigheter fra annet arbeid til avkorting av tjenestepensjon. En slik prinsippendring er helt uakseptabel.

Det kan virke som ytterligere kutt i pensjonene utover kutt fra levealdersjusteringen er et underliggende motiv i forslaget fra ASD.

Det er heller ikke akseptabelt at verdien av alle samordningsfordeler legges inn i en pott som fordeles på alle som har offentlig tjenestepensjon, og i tillegg reduseres.

Foreløpig bare et lovforslag fra regjeringa

Disse reglene er foreløpig bare et lovforslag fra regjeringa i likhet med det jernbanereformen var før den ble vedtatt. I motsetning til Jernbanereformen er dette forslaget sendt ut på høring før det sendes til Stortinget, og siden disse lovene omhandler tariffspørsmål vil også LO, Unio og Akademikerne ha innflytelse på reglene. Men det er et lovforslag og lover vedtas av flertallet på Stortinget.

Regjeringen sender ikke ut dette fordi de lurer på om forslaget er en god eller kanskje en dårlig ide? Dette er regjeringens godt gjennomarbeidede plan for videre utvikling av SPK-pensjonen. Endring av denne planen vil kreve sterke motkrefter. Noe de også skal møte!


Ordliste:

Alleårsregelen – opptjening av pensjon baserer seg på all inntekt. I folketrygden opp til en lønn på 7,1 G (G=grunnbeløp i folketrygden, nå 93 634)

Besteårsregelen – opptjening av pensjon i folketrygden baserer seg på dine 20 beste inntektsår, beregnet i G (beregnet med pensjonspoeng – en G = et pensjonspoeng) slik at det går an å sammenlikne lønna du tjener i alle år.

Grunnpensjon – den pensjonen alle får i folketrygden, uavhengig av inntekt når pensjon beregnes etter besteårsregelen.

Levealdersjustering – hvordan pensjon reduseres i takt med at levealderen stiger

Delingstall – hvordan alderspensjon fra folketrygden beregnes med opptjening i alleårsregelen.

Forholdstall – hvordan alderspensjon i folketrygden beregnes med opptjening med besteårsregelen.

Pensjonsgrunnlaget – Det lønnsgrunnlaget tjenestepensjonen beregnes ut fra. For lokførere i NSB er den lavere enn ordinær lønn fordi store deler av de variable tilleggene er holdt utenfor.