Les hele bladet i pdf-format

Norske avtaler i Norge !

Av forbundsleder Øystein Aslaksen

Dette har vært forbundets hovedbudskap til det svenske jernbaneselskapet Peterson Rail AB. Selskapet er en videreføring av det konkursrammede Nye Innlandsgods AB og kjører grensepasserende transporter mellom Norge og Sverige, men også ordinære norske innenlandske transporter.

Selskapet er eid av den norske kartong og papp-produsenten Peterson AS. Bakgrunnen for at Peterson oppretter en jernbaneselskap i Sverige for å kjøre norske transporter, kan en selvsagt spekulere i. At forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår er et viktig element, er nærliggende å anta. Spesielt er arbeidstidsreguleringene og praktiseringen av disse, et viktig element i konkurransen mellom selskapene. SEKO, som organiserer lokomotivførere i Sverige, har forgjeves prøvd å få selskapet til å forstå at kjøring i Norge må skje etter norske arbeidstidsbestemmelser.

Nytt fra Vernekoordinator

Av vernekoordinator Stein Erik Olsen

Sosial Dumping

Det er bare å konstatere – til tross for at svenskene er verdensmestere i å satse på jernbanen, er de samtidig verstingene i norden når det gjelder bruk av gamle skrotningsklare lokomotiv. Og det er og blir sosial dumping når de i konkurranseøyemed anskaffer skrot for å kapre kjøring i et annet land, i hvert fall når de ikke holder seg innenfor det lov- og avtaleverk som gjelder.

I tømmer- og flistransporten har det dukket opp et firma som kaller seg Peterson Rail, de har anskaffet og fått godkjent gamle MY- og MZ-lok fra Danmark. Godkjenningen er gitt av Statens Jernbanetilsyn uten å ha vurdert HMS-forholdene på lokene – og tydeligvis uten å ha forespurt Arbeidstilsynet.

Er IA-arbeidet i ferd med å spore av?

Flere og flere retter nå kritiske kommentarer til hvordan samfunnet håndterer de som av en eller annen grunn ikke makter å jobbe. Ebba Wergeland er en av de – og i kjent og uredd stil skriver hun i Klassekampen 14. februar om ”Arbeidslinjas menneskeforakt”. Hun retter her en skarp advarsel til oss i fagbevegelsen for ikke å ta tankegodset bak arbeidslinja på alvor. Hun er kritisk til hvordan de nye NAV-kontorene med den rødgrønne regjeringens velsignelse, etter hvert har tillagt seg en arbeidsstil som kan være relativt umenneskelig for de som blir syke. Hun mener denne arbeidsstilen rett og slett kan være stikk i strid med de holdninger fagbevegelsen har stått for når det gjelder kamp mot arbeidsledighet og fattigkassetenking, og for rett til arbeid eller brød.

Norsk strøm på norske tog

Av Lasse Storheil

— Det er kjempefint å vite at jeg bruker norsk strøm når jeg kjører tog. Vi forurenser ikke, og dermed er det ikke snakk om noe utslipp til luft i det hele tatt. Vi trenger ikke å snakke om miljøavgift. Vi er rene så det holder.

Lokfører Steinar Nordermoen er fornøyd med å sitte foran når EL 18 trekker dagtoget fra Oslo til Halden. Vel vitende om at det er norsk strøm som brukes, vet han også at det ved fornuftig kjøring også kan spares inn på forbruket av strøm. Det betyr at han leverer tilbake strøm ved sin økonomiske kjøring, strøm som kan komme til nytte på andre togstrekninger av andre lokførere.

Hver gang han bremser bruker han motorene som generator og produserer så mye elektrisk kraft at den mates tilbake på strømnettet igjen.

Miljøsjef Tor Olaf Andersen i NSB er godt fornøyd med at NSBs tog nå kjører med miljøstrøm. Han sier også at prosjektet med å etablere rutiner for mer økonomisk kjøring også går etter planen, og at NSB kan redusere sitt strømforbruk betydelig de nærmeste årene.

Kan du gå når du blir 62 år?

Av lokomotivfører Kjell S. Johansen

AFP og utfordringene for statspensjonene.

Bakgrunnen for spørsmålet er sjølsagt pensjonsreformen (Stortingsmelding 5 (2006 – 2007). Den blei vedtatt i Stortinget etter det såkalte ”Pensjonsforliket”, den 21. mars 2007 mellom DNA, H, SV, KrF, Sp og V, altså alle partiene på Stortinget utenom FrP. Det som kommer ut av denne er ”den nye folketrygden”. Den er ennå ikke ferdig ”utregnet” (det vil komme lovreguleringer etc for flere detaljer), men som vi kan se konturene av den, spesielt etter høringsnotatet som kom 31. januar 2008. Er dette av betydning for oss med statens pensjonskasse? Ja, pensjonskassa må betale mellomlegget mellom folketrygd og ”66%”. Når gapet blir større, blir regningen for selskapet større. Og det er satt ned et utvalg i Arbeids og Inkluderings Departementet (AID) som har begynt å ”se på” endringer av de offentlige pensjonene.

Aktuell kommentar fra Rune Sande

Av lokomotivfører Rune Sande

Vedlikeholdsplan…

Nasjonal transportplan ble lagt fram av myndighetene i begynnelsen av januar. Denne viste til manges skuffelse at det utelukkende var avsatt midler til vedlikehold og reparasjon av eksisterende kjørevei, og lite til nye jernbaneprosjekter. –En plan som på vedlikeholdssiden er etter min smak, sier lokfører Arvid Herland i CargoNet. Han har hatt med seg stortingspolitikere på godstogtur gjennom sommerens og høstens elendighet i Gudbrandsdalen, og har gitt høyhastighetsdrømmene det glatte lag. Det kan se ut som om lobbyvirksomheten har hatt en viss effekt.

Å skyte pianisten

Vårt alles Jernbaneverk har i de siste månedene vært til dels hardt ute og kjøre. At så mange signalfeil skulle dukke opp på landets travleste strekning med så korte mellomrom, må skyldes tings iboende fandenskap, noe manglende ettersyn og en god porsjon direkte utur. Maken til avisskriverier har det vel ikke vært siden ”vekk med dampen”. Og det underligste er jo at det er Statsbanene som ligger med buken i været og unnskylder trøbbelet som dette forårsaker.

Gang på gang har informasjonsavdelingen i NSB rykket ut og sett seg lei for, og så videre, men få medier tar for seg den etaten som virkelig bør svare for seg, når slikt skjer. Dette blir som når Jernbaneverket stenger adkomsten til holdeplasser og stasjoner fordi det ikke finnes midler til brøyting og strøing, det er NSB som får, og til dels tar på seg skylden. Slik sett framstår informasjonsavdelingen til NSB nesten som Jernbaneverkets nyttige idioter.

Naturlig impregnert

Dette var ment å være en liten historie om to nyopprettede stillinger ved vedlikeholdsavdelingen på verkstedet til CargoNet på Nyland. Historien er spart siden juni i fjor, da det etter sigende begynte to nye medarbeidere som i hovedsak skulle øremerkes det daglige vedlikeholdet og mye skulle bli meget bedre. Vi tror ikke et øyeblikk på at to direktører i CargoNet snakker mot bedre vitende, du verden, nei og nei, men det skulle være interessant å vite hvor disse to stillingene ble av i alt mylderet?

Bergenstoget plyndret i natt!

Av Morten Valestrand

Aftenposten brakte nyheten lørdag den 24. mars 1923. Da urolige pårørende ringte NSB ble de henvist tilbake til avisen. Lengst til høyre kunne man lese: Pris 2 kroner, Gyldendal. Fem år senere ble toget plyndret igjen, denne gang på film.

For 85 år siden ble boken Bergenstoget plyndret i natt! en stormende suksess. Siden den gang har den norske kulturtradisjonen krim og påske hørt sammen, men alt begynte på Finse i 1923.

Bak pseudonymet Jonathan Jerv skjulte seg Nordahl Grieg og Nils Lie, to bergenske studenter som var like blakke som sine litterære helter. Guttene ville tjene penger på å skrive, og Nordahl hadde allerede utkommet med sin første diktsamling, Rundt Kap det gode Haab. Nils Lie jobbet ekstra i Morgenbladet.