Lønnsoppgjøret

Av forbundsleder Øystein Aslaksen

Så er lønnsoppgjøret i Spekter sektoren ferdig og skal ut til uravstemning. MTAS som er i NHO-sektoren, gjenstår fortsatt. Ramma for oppgjøret ligger rundt samfunnet for øvrig, i overkant av 3 %. For lokomotivførere betyr dette en inntektsøkning pr. måned på 1100 til 1300 kroner avhengig av selskap. Det er gjort mindre endringer i overenskomstene, bortsett fra i NSB hvor overtidstillegg på fredag og mandag som grenser opp mot frihelg, er gjort om til en fast prosent av grunnlønn. I tillegg er også H-fridagen verdsatt til et fast beløp og det er mulig å velge mellom dette beløpet og fridagen.

Etter forbundets oppfatning er disse endringene i NSB positive, spesielt siden de bidrar til å skape en økt forutsigbarhet i lønnsutbetalingene. Tilleggene er pensjonsgivende og som prosentvise tillegg reguleres de også automatisk.

Det store problemet i NSB, nemlig begrensningen (taket) på medregning av de variable tilleggene i pensjonsgrunnlaget, er imidlertid ikke løst. Dette er en ordning i Statens Pensjonskasse og fjerning av dette taket var også et krav i statsoppgjøret som ikke ble imøtekommet. NSB har imidlertid forpliktet seg til i perioden å gjennomgå hele pensjonsordningen, herunder også problematikken rundt det berømte ”taket”. Forbundets målsetting er at dette må være løst seinest i hovedoppgjøret om to år.

Forbundsstyret oppfordrer medlemmene til å stemme ja til oppgjøret !

>> Les hele

Nytt fra Vernekoordinator

Av Vernekoordinator Stein-Erik Olsen

”Menneskelig svikt”

Det bannlyste uttrykket, ble flittig brukt i media - da Havarikommisjonen (SHT) hadde lansert sin foreløpige rapport etter den tragiske ulykka på Sjursøya. Sjøl om ulykkers årsak, alltid er en annen. Derfor er det grunn all til å spørre hvorfor media benytter dette misvisende uttrykket. Er det ondsinnet? Eller en ”nødhjelp” til arbeidsgiver, for at denne skal slippe eller fritas for ansvar? Sannheten er at å bruke begrepet ”menneskelig svikt” som årsak, bare gjør børa enda tyngre for de som involveres. Enten det gjelder ”synder” eller offer.

>> Les hele

Tror vi alt vi leser?

Av lokomotivfører Rune Sande

I begynnelsen av mai leverte Statens Havarikommisjon for transport en foreløpig rapport om ulykken på Oslo havn, hvor et tomvognssett i drift fra Alnabru treffer bygninger og biler, og tre mennesker omkommer. Ulykken var tragisk og vakte naturlig nok stor oppmerksomhet i media. Når rapporten nå foreligger, er det ingen overraskelse at de samme avisene leter etter en katt og henge bjella på. Nok en gang er det Jernbaneverket som må ta støyten, mens det er jernbanen, uavhengig av selskap, som er den store taperen. Slik det har vært i hele vinter.

>> Les hele

Valg av ansatte representanter til konsernstyret i NSB og styrene i datterselskaper

I forbindelse med valget var det innkommet kun 1 liste over forslag til ansatte representanter til konsernstyret i NSB, CargoNet AS, NSB Gjøvikbanen AS, Trafikkservice AS, MiTrans AS og Mantena AS.

I orienteringen som ble tilsendt de ansatte var frist for innsending av listeforslag til valgstyrene senest 20. april kl 08.00. Valgstyrene i konsernet og datterselskapene hadde møter om godkjenning av valglister samme dag. Alle listeforslag ble godkjent, men det var kun innkommet 1 liste til styrene i ovennevnte selskaper.

>> Les hele

Hjelp, skal vi ha barn?

Av lokomotivfører Jørgen Sundt

På temakvelden 11. mai var det rettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel/adopsjon og permisjonsrettigheter i barnets første leveår det handlet om. Dermed var det også en noe lavere gjennomsnittsalder på publikum enn ellers. Flere hadde også med seg sin bedre halvdel for å få innsikt i et regelverk som kan være ganske komplisert, i allefall hvis man ønsker å benytte seg av noen av de fleksible mulighetene regelverket gir rom for. Representanter fra både Flytoget, NSB og NAV var invitert for å snakke om regelverket og hvordan det blir håndhevet.

>> Les hele

Årets lønnsoppgjør

Av historiker Harald Berntsen

I dag er arbeidsgiverne i hele den kapitalistiske verden, også i Norge, igjen på offensiven for å få bort de landsomfattende avtalene og i neste omgang kollektivavtaler og fagbevegelse i det hele tatt. De allmenne betingelsene for dette er den internasjonale massearbeidsløsheten som har prega den samme verden sia midten av 1970-tallet, som sterkt har svekka fagbevegelsen og de posisjonene den hadde oppnådd under den lange oppgangen etter andre verdenskrig, og som med våre dagers såkalte finanskrise har nådd nye rekordhøyder i mange land.

I det oljeproduserende Norge, som sia 1993 har sleppi forholdsvis lett unna massearbeidsløshet, var det tariffoppgjøret i år 2000, der 63 prosent av LO-medlemmene stemte nei til et anbefalt forslag fra LO-ledelsen, som fikk arbeidsgiverne i NHO til for alvor å knesette en anti-faglig strategi. Det skjedde gjennom utarbeidelsen av et såkalt arbeidsgiverpolitisk program. Programmet, som gjelder for NHO i dag, tar opp de krava som NHO mener at den internasjonale konkurransen stiller om lønnsmoderasjon og såkalt fleksible arbeidsvilkår – for eksempel i form av oppmjuking av normalarbeidsdagen. Det framhever også behovet for å få gjennomført det som lenge har vært NHOs strategiske mål i tariffoppgjøra, men som hittil faktisk har kommi lengst i offentlig sektor: Desentralisering av lønnsfastsettinga ned til den enkelte bedrift og individualisering av lønnsfastsettinga ned til den enkelte arbeider.

Framfor et fortsatt kollektivavtalesystem og allmenngjøring av tariffene drømmer NHO våte drømmer om at rekka av dommer i EF-domstolen de siste åra, som har gjort det ulovlig for myndigheter å kreve nasjonale tariffvilkår i offentlige oppdrag og for fagbevegelsen å ta i bruk sine kampmidler som blokade og streik for å handheve gjeldende tariffvilkår. Det er dommer som til forveksling likner de foreningsfiendtlige lovene det borgerlige stortingsflertallet vedtok i 1933, og som gjorde det ulovlig å streike og gå til boikott for å tvinge gjenstridige mindre arbeidsgivere til å undertegne tariffavtale – med blant andre skogsarbeidere og hotell- og restaurantarbeidere som på denne tida blei organisert i LO for første gang.

>> Les hele

2010©Norsk Lokomotivmannsforbund

Lokomotivmands Tidende er organ for
Norsk Lokomotivmannsforbund

Bladet kom ut første gang i august 1906. Bortsett fra perioden fra januar 1942 til 1945 har bladet kommet ut uten avbrudd, og kunne i 2007 feire årgang nr. 100.

Lokomotivmands Tidende er et unikt fagblad på den måten at det er skrevet så og si utelukkende ved dugnadsinnsats.

Fra nr.10/2001 ble bladet å finne på internett. I tillegg til utvalgte artikler i html-format ble hele bladet tilgjengelig i
pdf-format fra nr. 1/2006.