Er vi i mål?

Av lokomotivfører Rune Sande

Norske lokførere tar ikke ut materiell med SIFA eller ATC i ustand. Ikke svenske eller danske førere heller. Det sitter i ryggmargen. Fokuset på sikkerhet i forbindelse med jernbanedrift har blitt såpass høyt at ingen ville finne på å kritisere en lokfører som viser slikt ansvar. Det skal vi være rimelig fornøyd med. Men slik er det ikke overalt. Våre thailandske kolleger blir tvert imot straffet dersom de ikke tar ut lok og motorvogner med defekt sikkerhetsutstyr. Seks ledere i det thailandske jernbaneforbundet risikerer nå en bot på 100 millioner bath, eller 20 millioner norske kroner, fordi lokførerne i det statlig drevne jernbaneselskapet er lei av å risikere livet på grunn av slett vedlikehold og sikkerhet. 90 % av lokomotiv- og motorvognparken mangler blant annet sikkerhetsbremseapparat. Noe å tenke på neste gang man drar til Thailand.

Lederen av det thailandske jernbaneforbundet, og nestleder i Thailands LO, Kaewvarn Savit, var i begynnelsen av juni på gjenvisitt i Oslo, sammen med lederen av den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF), avdeling for jernbane i Asia, Su Angcana Tungworachet. De besøkte blant annet en temakveld arrangert av Osloforeningen, hvor de ga en kortfattet beskrivelse av det som må kunne karakteriseres som utenkelige arbeidsforhold i europeisk sammenheng. Å høre en mann med stor politisk innflytelse i Thailand, misunne oss de førti år gamle 14-lokene for den gode standarden, åpner for noen nye perspektiver. Thaiene sliter med voldsomme overtidsproblemer, lavt sikkerhetsnivå og mangel på lokførere generelt. Dette er for øvrigdetaljert beskrevet i Lokmannstidende nr 2/2010.

Fra høyre ser vi lederen i det thailandske forbundet, Kaewvarn Savit og Su Angcana Tungworachet fra ITF, her sammen med vår egen forbundsleder, Øystein Aslaksen. Foto: Jørgen Sundt.

Tidligere på dagen arrangerte lokalavdelinga i CargoNet på Nyland medlemsmøte, med lønnsoppgjøret som hovedtema, og med besøk av lokførernes hovedtillitsvalgt som foredragsholder. Tre medlemmer i tillegg til styret møtte opp.

Enda tidligere samme dag, også på Nyland, holdt CargoNets produksjonsdirektør, Halfdan Blytt informasjonsmøte for et tyvetalls verkstedsarbeidere, og en håndfull lokførere. Etter den forholdsvis pliktskyldige infodelen av møtet, spurte Blytt ganske retorisk om de frammøtte mente at denne typen informasjon hadde noen verdi. Svarene var vel ikke entydige i hverken den ene eller andre retningen, og dermed fortsetter man nok i det samme sporet når det gjelder den type møter. Alternativet er jo like godt å droppe dem. Det vil vel skape et vakuum den andre veien.

Som en del av den omtalte temakvelden dro tidligere lokfører Harald Sjødalstrand en engasjert kortversjon av den dramatiske historien i NLF fra slutten av 1970-årene og fram til valget på dagens forbundsleder. Harald sluttet som lokfører - etter en lenge annonsert avgang - ved fylte 49 år, og jobber i dag med restaurering og montering av kakkelovner. Sjødalstrand hadde en nøkkelrolle i de begivenhetene som var med på å danne grunnlaget for det forbundet vi kjenner i dag. Hans versjon om hendelsene, med splittelsen, om utfrysinger, illojalitet og bunnsolid lojalitet gir ennå grunn til ettertanke, men selve engasjementet skulle vi gjerne ha sett et snev av i dagens lokomotivmannsforbund. Om det skulle eventuelt resultere i nye stridigheter, så måtte vi kanskje bare akseptere det. Verden er i stadig endring, og unge folk med nye ideer er klare for å overta.

Harald Sjødalstrand holdt foredrag på temakvelden, her opptrer han sammen med lokomotivfører Ingrid Kalstad Sjødalstrand. Foto: Jørgen Sundt.

Eller er de det? Kan det være at dagens fagbevegelse er i ferd med å utspille rollen sin som arena for de store visjonene og ønske om å endre det bestående, og at vi er mer opptatt av oss selv og vårt eget? Vi har jo både hus og to biler og hytte på fjellet og hytte ved sjøen og båt og motorsykkel, og vi har snart ikke plass til mer dritt i garasjen, sjøl om vi gjerne skulle hatt det nyeste av alt selv om det går i stykker eller blir gammeldags i løpet av tre måneder. Er vi mette? Holder dagens tillitsvalgte bare liv i glørne av bålet som forgjengerne våre tente? Er vi rett og slett i mål?

Selvsagt er vi ikke det. Det kan bare virke som om noen tror det. Det kan få fatale konsekvenser for hverdagen vår, uansett selskapstilhørighet.

God sommer til alle lesere av bladet, og en spesiell hilsen til våre nye kolleger i Baneservice. Nå gjenstår det bare å få på plass en tariffavtale!

2010©Norsk Lokomotivmannsforbund

Lokomotivmands Tidende er organ for
Norsk Lokomotivmannsforbund

Bladet kom ut første gang i august 1906. Bortsett fra perioden fra januar 1942 til 1945 har bladet kommet ut uten avbrudd, og kunne i 2007 feire årgang nr. 100.

Lokomotivmands Tidende er et unikt fagblad på den måten at det er skrevet så og si utelukkende ved dugnadsinnsats.

Fra nr.10/2001 ble bladet å finne på internett. I tillegg til utvalgte artikler i html-format ble hele bladet tilgjengelig i
pdf-format fra nr. 1/2006.