Forbundets 70. Representantskapsmøte i Oslo

Av lokomotivfører Rune Sande

Forventningene om det fine sommerværet ble ikke innfridd denne pinsehelgen da NLF holdt sitt 70. representantskapsmøte i Oslo. Det var snarere nyheter om enorme nedbørsmengder og flom som sto i fokus før åpningen, uten at dette satte noen nevneverdig preg på innledningen av møtet.

Forbundets egen revygruppe ”Hjulslaget” med lokførere hovedsakelig fra NSB og Flytoget i spissen satt den kulturelle standarden, før avtroppende leder Øystein Aslaksen kunne ønske delegater og ledsagere velkommen.

Aslaksens åpningstale

Aslaksen gikk direkte inn i problematikken som NLF har som hovedsaker for tiden, og la et særlig fokus på det kommende jernbanedirektivet fra EU. Forbundet markerte sin motstand med en stor delegasjon i Brüssel for noen uker siden, og det ble ikke levnet noen tvil om at dette er en av de største utfordringene for jernbaneansatte i Norge den kommende tiden. Et rungende nei til jernbanedirektivet er like viktig som regjeringens veto i postdirektivet. Aslaksen pekte også på myndighetenes vilje til satsing på jernbane, men at investeringsbehovet langt på vei er i ferd med å kvele mulighetene for synlige resultater innen overskuelig fremtid. Samtidig stilte han seg skeptisk til en stadig større velvilje til EU, og mente det er på tide å stille krav om en reforhandling av EØS-avtalen.

Dagens liberaliserte godsmarked er paradoksalt nok i ferd med å ta knekken på gods på bane. Konkurransen har så langt ikke ført til økende volumer, og et fåtall selskaper kjemper om de samme kundene. Samtidig er det et faktum at utenlandske sjåfører og lengre vogntog skaper en konkurransevridning, uten at myndighetene skjerper kontrollen med sjåførenes arbeidsbetingelser og kjøre-hviletid. Aslaksen tok til orde for å endre rammebetingelsene, ved at staten igjen overtar ansvaret for de store terminalene, ved at disse inngår i infrastrukturen. Liberalsieringen av jernbanemarkedet er også en kilde til bekymring ved at utenlandske togselskaper tar med et avtaleverk inn i landet som ikke harmoniserer med den norske. Løsningen på dette er å jobbe aktivt i Europa, for et felles europeisk avtaleverk. Her har forbundet en god dialog med andre lokførerforbund, både i Norden og Europa ellers.

Øystein Aslaksen avsluttet innledningen med å peke på Norges stilling etter finanskrisen. Noen vil hevde at vi kom lettere ut av denne fordi vi er en oljenasjon, sa Aslaksen, men trodde ikke det ville sett like bra ut om vi ikke hadde en regjering tuftet på sosialdemokratisk tankegods. En viktig politisk jobb skal gjøres fram mot kommune- og fylkestingsvalget i høst, men enda viktigere er det å se framover mot stortingsvalget i 2013. Aslaksen avsluttet sin innledning med å si at med en regjering utgått fra Høyre og Frp er det ikke noen selvfølge at situasjonen blir enklere for fremtidens jernbane.

Etter innledningen var det klart for hilsninger fra LO, Det danske lokførerforbundet, og ITFs Mac Urata. Urata la særlig vekt på NLFs engasjement innen internasjonalt arbeid, og gledet seg over at Aslaksen, selv om han nå går av som leder, fremdeles sitter som leder av ITFs jernbaneseksjon.

Anbudsutsettelser i persontrafikken

Representantskapsmøtet hadde ryddet plass til et lite miniseminar om anbudsutsettelse i persontrafikk. I dette seminaret fikk tre innledere et kvarter til rådighet, for å fortelle om sine erfaringer med denne problematikken. Først ute var lederen for det britiske lokførerforbundet ASLAF, Simon Weller. Han kunne fortelle om bakgrunnen for dagens struktur, og la på ingen måte fingrene imellom når han oppsummerte begivenhetene fra 1980-tallets konservative England, via enda mer konservatisme, inntil situasjonen roet seg på begynnelsen av 2000-tallet. Oppsplittingen i infrastruktur og selskaper, amerikansk oppkjøp av terminaler, vedlikehold, renhold, catering og togtjenester ut på anbud, og han brukte i grunn bare ett ord for å beskrive dagens situasjon, når den nåværende konservative regjeringen igjen går til angrep på jernbanearbeideres rettigheter: ”Complete insanity”, komplett galskap. Han mener at de siste 25 årenes hendelser og angrep på faglige rettigheter har gjort dem betydelig bedre forberedt på hva som eventuelt måtte komme, og uttrykte ikke særlig bekymring for regjeringens planer for de engelske jernbanene.

Neste innleder var Valle Karlsson fra det svenske SEKO som organiserer rundt 15000 medlemmer i alle jernbanebransjer. Han kunne også fortelle om tilsvarende erfaringer som Simon Weller, om ikke like ekstremt. Men i Sverige har fokuset på redusert sikkerhetstenkning og flere ulykker med dødelig utgang, ført til en diskusjon om privatisering av jernbanen allikevel ikke er det rette. Dermed kan vi kanskje se konturen av den samme diskusjonen her i landet om noen år.

Siste innleder var Arne Fosen, som er styreleder i Gjøvikbanen A/S, og konstituert direktør i NSB. Han mente diskusjonen om sikkerhetsnivået ikke var noe stort tema i Norge, og at grepet rundt sikkerheten stadig blir bedre. Fosen redegjorde for bakgrunnen til oppstarten av Gjøvikbanen A/S, og viste til stabil høy kundetilfredshet, god punktlighet og regularitet. Trafikkinntektene er stabilt økende, selv om materiellstandarden er noe varierende. Fosen mente videre at de har et godt samarbeid med lokale myndigheter, og at Gjøvikbanen er en god arena for utvikling og innovasjon. Noe av det som kanskje gledet mest, var uttalelsene hans om fordelene ved å ha lokførere boende langs strekningen. Dette skaper stabilitet, sa Fosen, og fra et CargoNet-ståsted er det bare å håpe at han tar denne holdningen med seg inn i CargoNets styrerom. Der er det noen som har noe å lære.

Miniseminaret kuliminerte med en kort debatt, før representantskapets ordinære forhandlinger kunne starte.

Aslaksen kjørte forbundets handlingsplan og beretning paralellt, og ingen av punktene skapte særlig høy temperatur. Møtesekretariatet med Morten Karlsen, Line Stenseth Hauge, Ingeborg Vestre og Bård Kosberg fikk et rolig og godt engasjert møte å holde orden på, uten de helt store kontroversene.

Valg

Både Øystein Aslaksen og Roald Nyheim valgte å trekke seg fra vervene som henholdsvis leder og nestleder i NLF. Det var derfor duket for relativt store utskiftninger i forbundsstyret, men valgkomiteen hadde som vanlig gjort et solid stykke arbeid. Ny leder i Norsk Lokomotivmannsforbund ble Rolf Jørgensen, ny nestleder ble Jan Even Nystad. Begge disse to har solid erfaring fra forbundet, og vil bidra til stabilitet og kontinuitet i tiden som kommer. Oddvar Dalen fra Bergen og Kjell S. Johansen fra Trondheim er også erfarne forbundsstyremedlemmer, og ble gjenvalgt for en ny periode. Eirik Larsson fra CargoNet har også styreerfaring, mens Roar Johannessen og Rune Sande bekler rollen som nyankomne i denne settingen.

Forbundets nye leder og nestleder, Rolf Jørgensen og Jan-Even Nystad

Representantskapet takket Øystein og Roald for tiden deres i de viktige vervene, og velfortjentetakketaler og gaver ble overrakt under avslutningen av møtet. Dermed er en ny epoke i NLFs historie i gang.

Rolf Smebye, Ove Johnny Velle og Aleksander Dahl fra administrativ
 forening følger med

Arne Fosen, styreleder i Gjøvikbanen A/S var innleder på et miniseminar
 om privatisering og anbudsutsettelse i persontrafikken

Oslobenkens representanter, Ingrid Kalstad Sjødalstrand, Jørgen Sundt,
Grethe Thorsen og Michael J. Tung.

2011©Norsk Lokomotivmannsforbund

Lokomotivmands Tidende er organ for
Norsk Lokomotivmannsforbund

Bladet kom ut første gang i august 1906. Bortsett fra perioden fra januar 1942 til 1945 har bladet kommet ut uten avbrudd, og kunne i 2007 feire årgang nr. 100.

Lokomotivmands Tidende er et unikt fagblad på den måten at det er skrevet så og si utelukkende ved dugnadsinnsats.

Fra nr.10/2001 ble bladet å finne på internett. I tillegg til utvalgte artikler i html-format ble hele bladet tilgjengelig i
pdf-format fra nr. 1/2006.