| |
|
|
| |
|
Lokomotivmands Tidende
Nr. 11/12 - 2011. 104. årgang |
På befaring i Spania
Av Internasjonal sekretær i NLF Øystein Aslaksen
For en som er vant til å fire seg ned Brynsbakken med
godstog i 60-70 km/t er det unektelig en spesiell opplevelse når
lokomotivføreren lar toget stupe utfor mange kilometer med 25 promille fall
og hastighetsmåleren viser 300 km/t. Så er det ikke noen typisk godstogsbane vi befinner oss
på, men høyhastighetslinja Madrid – Zaragoza – Barcelona. Bremselengden til
stopp er her 7-8 kilometer, men ERTMS-systemet sørger for at togene i denne
hastigheten holder tilstrekkelig avstand til forankjørende tog. Togene går
også forholdsvis tett, hver ½ time fra Madrid og Barcelona med noe
forskjellig stoppmønster.
Europeiske lokomotivførere mot sosial dumping
Forbundets leder og undertegnede var på et møte i Madrid i
oktober med ledelsene i det tyske, polske, spanske og engelske
lokførerforbundet for å diskutere en videreutvikling av lokførersamarbeidet
i Europa. Det er en organisatorisk utfordring at lokførerforbundene i Europa
er splittet i to hovedsammenslutninger, European Transportworkers Federation
(ETF) og Autonomous Locomotivdrivers federation of Europe (ALE). ALE er
dominerende i det tidligere Øst-Europa og Sør- Europa samt Tyskland og har
ca 70 000 medlemmer. Samme antall medlemmer blant lokførerne har ETF som er
enerådende i Norden, England, Frankrike og Østerrike, men som også har
medlemmer i Kroatia og Slovenia.

RENFEs type 130 bygget av Talgo/Bombardier
har variabel hjulavstand.
I bygningen i bakgrunnen justeres avstanden automatisk.
Diskusjonen dreide seg i stor grad om hvordan forhindre
sosial dumping mellom landene ved grenseoverskridende kjøring.
Lokførerlønningene i Europa varierer voldsomt fra 8000 kr/mnd i tidligere
øst-Europa til lønnsnivået i land som Norge, Sveits og Luxemburg. Danske
lokomotivførere tjener om lag det dobbelte av sine tyske kollegaer. Det ble
besluttet å kjøre i gang et pilotprosjekt for grenseoverskridende kjøring
mellom Danmark og Tyskland.

To av fire lokførerkabiner på
simulatorsenteret
Senere i oktober har det blitt undertegnet en avtale
mellom VIDA som organiserer lokomotivførerne i Østerrike og
lokførerforbundene i Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Slovenia med
hensikt å regulere arbeidsforholdene ved grenseoverskridende kjøring mellom
landene.
Avsnitt 5 i avtalen lyder:
Forbundene er enige om å gi lønnspørsmål og forhold rundt
sosial dumping større prioritet i framtida. Forbundene er enige om at for
alle lokomotivførere som kjører grenseoverskridende, skal lønnsnivået i det
landet vedkommende kjører inn i gjøres gjeldende hvis det er høyere enn eget
nasjonalt lønnsnivå.
Det spanske jernbanesystemet
Det spanske jernbanesystemet er bygd ut etter tradisjonell
EU-modell hvor den statlige infrastrukturforvalteren heter ADIF og RENFE er
det dominerende statlige operatørselskapet som driver høyhastighetstog,
konvensjonelle persontog og godstog. I tillegg finnes det et par små private
godsoperatører og noen regionale selskaper for lokal persontrafikk.
Det konvensjonelle nettet er utstyrt med bredspor 1664mm
og 3000 volt likestrøm, mens høyhastighetsnettet har normalspor 1435mm og
25000 volt 50hz kontaktledningsspenning. Høyhastighetslinjene er bygd slik
at det er konstruert sløyfer fra hovedlinja inn til en del av
underveisstasjonene slik at linja har kapasitet både for stoppende- og
direktetog. Sporvekslene er bygd for 200 km/t i avvik. Høyhastighetsnettet
er det best utbygde i Europa.
Noen tog er utstyrt for kjøring på begge systemer,
hjulavstanden tilpasses automatisk ved kjøring i sakte fart gjennom
spesielle innretninger som forskyver hjulene på akslingen.
Høyhastighetsnettet er utstyrt med ERTMS signal/togstyringssystem mens det
konvensjonelle nettet har det spanske ATC systemet ”ASFA” eller det tyske
LZB systemet. På de konvensjonelle strekningene brukes et nasjonalt spansk
kommunikasjonssytem, mens ERTMS strekningene bruker GSM-R.
Lokførerne i Spania
Antall lokførere i persontrafikken i det statseide
selskapet RENFE er ca 4000, i REFEs godstrafikkselskap ca 900. På grunn av
den økonomiske situasjonen i Spania var det ventet en halvering av lokførere
i godstrafikken. For øvrig finnes den 5 mindre godsselskaper med til sammen
ca 100 lokfører samt regionale persontogselskaper med ca 300 lokførere.
Ca 80 % av de spanske lokførerne er organisert i det
spanske lokførerforbundet SEMAF. Det er et relativt ungt forbund, opprettet
i begynnelsen av 80 tallet. De kan vise til svært gode resultater, også
lønnsmessig. En spansk lokfører tjener ca 38 000 Nkr. i måneden
På RENFEs treningssenter
Etter møtet hadde vi bedt om å få en orientering om
hvordan ERTMS-systemet hadde blitt innført i Spania. Dette ble gjort delvis
ved kjøring i simulator ved RENFEs treningsenter i Madrid og ved kjøring i
høyhastighetstog på strekningene Madrid-Zaragoza og Madrid-Valladolid.

NLFs representanter flankerer
lokføreren med representanten fra SEMAF til venstre under et opphold i
Zaragoza. Toget er av type 103 fra Siemens.
Treningssenteret i Madrid ligger i gangavstand fra
stasjonen Chamartín nord i byen. Denne stasjonen er også utgangspunktet for
høyhastighetslinja til Valladolid. Resten av høyhastighetslinjene går fra
Madrid Puerto de Atocha, lenger sør i byen. En ny høyhastighets
sentrumstunnel er under bygging for å koble høyhastighetsnettet sammen.

Med konsentrasjonen på topp……
Treningssenteret er bygget for alle yrkesgrupper og drives
av RENFE driftsenhet, som er felles for alle RENFEs forskjellige
produkter/tog. Senteret har en spesiell simulatorseksjon for lokførere. Det
utdannes 100-150 lokførere hvert år. Simulatorene er PC-baserte og brukes
utelukkende til simuleringer i sikkerhetstjeneste. Våre spanske kollegaer
fortalte at de spanske statsbanene hadde kommet fram til at det var bedre å
bruke penger på å kjøpe tog i stedet for å investere i fullskala
simulatorer.
Til sitt bruk fungerte disse simulatorene utmerket og
skjermgrafikken var også tilfredsstillende. Førerbordet var standardisert,
som sagt med henblikk på innlæring av avvikssituasjoner i
sikkerhetstjeneste.
ERTMS nivåene
Det spanske ERTMS systemet beskrives i hele 6 er nivåer
med nivå 2, i prinsippet uten ytre signalering, som standard. Likevel er det
en form for forenklet ytre signalering i dette nivået som kan brukes i
spesielle situasjoner.
Nivå 0 er strekning uten ATC, men med linjeblokk og ytre
signaler.
Nivå 0 + ASFA er strekning utstyrt med det nasjonale ATC
systemet, ASFA
Nivå STM er strekninger utstyrt med det nasjonale
ATC-systemet men hvor ATC signalene gjøres om til ERTMS lesbare signaler i
lokomotivets STM-enhet (Specific Transmission Module)
Nivå 1 er strekninger utstyrt for ERTMS men med vanlig
ytre signalering i tillegg.
Nivå 2 er strekninger utstyrt for ERTMS med forenklet ytre
signalering
Nivå 3 er strekninger utstyrt for ERTMS, men med flytende
blokkstrekninger ( foreløpig ikke i bruk)
Det som overrasket oss var innkjøringen til Madrid Atocha.
Her blir ERTMS systemet erstattet av ASFA systemet de siste kilometerne inn
til stasjonen med sterkt redusert hastighet. Hvorfor det var slik fikk vi
ingen god forklaring på.
Instrumenteringen
Mye av materiellet hadde i tillegg til ERTMS også innebygd
instrumentering for både ASFA og LZB. Når det i tillegg også var to
radiosystemer, GSM-R og det nasjonale spanske systemet, ga noen av
førerbordene et svært kaotisk inntrykk. Bakgrunnen for at det er slik, er
som beskrevet at en del stasjoner bruker de eldre systemene for inn- og
utkjøring og at noen tog er bygd både for det konvensjonelle- og
høyhastighetsnettet. Selvsagt betyr dette også ganske lange prosedyrer for
inntasting av togdata i de forskjellige systemene.

ERTMS hastighetsmåler i type 103.
Oversiktlig instrumentering i Siemens materiellet.
ERTMS hastighetsmåleren er av standard type. I
planleggingsområdet kommer blant annet dødseksjoner, tunneler og broer opp.
Det er overraskende mange dødseksjoner, kanskje er det problemer med å kjøre
det spanske kraftnettet i fase?

Hva f…. skjedde med HL-trykket ? Fra
simulatorsenteret i Madrid.
Høyhastighetsmateriellet
Materiellet er bygd av flere ulike leverandører totalt ca
100 togsett. Mellom Madrid og Barcelona brukes den spanske versjonen kalt
type 103, av tyske ICE 3 bygd av Siemens, ellers var materiell bygget av
Talgo/Bombardier og Alsthom . Vognene er i trykktett utførelse, når toget
nærmer seg en tunnel, stenges friskluftinntak automatisk for å unngå ubehag
når to tog møtes i en enkeltløpet tunnel i 350 km/t.
Togsettene fra Siemens var blitt testet i opp mot 400 km/t
uten at dette hadde medført noen tekniske problemer for materiell,
signalsystem, kjøreledning eller skinnegang. – Bortsett fra ballasten;
pukksteinene var ikke store nok til å bli liggende i ro, men ble virvlet opp
av fartsvinden med påfølgende knuste ruter som resultat.
Bruk FIP-billetten din i Spania neste gang, det kan
absolutt anbefales!
2011©Norsk Lokomotivmannsforbund |
|
| |
|
|
|
| |
|
|

Lokomotivmands Tidende er
organ for
Norsk Lokomotivmannsforbund
Bladet kom ut første gang i august
1906. Bortsett fra perioden fra januar 1942 til 1945 har bladet
kommet ut uten avbrudd, og kunne i 2007 feire årgang nr. 100.
Lokomotivmands Tidende er et unikt
fagblad på den måten at det er skrevet så og si utelukkende ved
dugnadsinnsats.
Fra nr.10/2001 ble bladet å finne
på internett. I tillegg til utvalgte artikler i html-format ble
hele bladet tilgjengelig i
pdf-format fra nr. 1/2006.
| 2011 |
html |
1, 2,
3, 4,
5, 6/7,
8, 9,
10,
11/12 |
|
pdf |
1,
2,
3,
4,
5,
6/7,
8,
9,
10,
11/12 |
|
|
|
| 2010 |
html |
1, 2,
3, 4,
5, 6/7,
8, 9,
10, 11/12 |
|
pdf |
1,
2,
3,
4,
5,
6/7,
8,
9,
10,
11/12 |
|
|
|
| 2009 |
html |
1, 2,
3, 4,
5, 6/7,
8, 9,
10, 11/12 |
|
pdf |
1,
2,
3,
4,
5,
6/7,
8,
9,
10,
11/12 |
|
|
|
| 2008 |
html |
1, 2,
3,
4,
5,
6/7,
8,
9,
10,
11/12 |
|
pdf |
1, 2,
3, 4,
5,
6/7,
8,
9,
10,
11/12 |
|
|
|
| 2007 |
html |
1,
2,
3,
4,
5,
6/7,
8,
9,
10,
11/12 |
|
pdf |
1,
2,
3,
4,
5,
6/7,
8,
9,
10,
11/12 |
|
|
|
| 2006 |
html |
1,
2,
3,
4,
5,
6/7,
8,
9,
10,
11/12 |
|
pdf |
1,
2,
3,
4,
5,
6/7,
8,
9,
10,
11/12 |
|
|
|
| 2005 |
html |
1,
2,
3,
4,
5,
6/7,
8,
9,
10,
11/12 |
|
pdf |
1,
2,
3,
4,
5,
6/7,
8,
9,
10,
11/12 |
|
|
|
| 2004 |
html |
1,
2,
3,
4,
5,
6/7,
8,
9,
10,
11/12 |
|
pdf |
1,
2,
3,
4,
5,
6/7,
8,
9,
10,
11/12 |
|
|
|
| 2003 |
html |
1,
2,
3,
4,
5,
6/7,
8,
9,
10,
11/12 |
|
pdf |
1, 2,
3, 4,
5,
6/7,
8,
9,
10,
11/12 |
|
|
|
| 2002 |
html |
1,
2,
3,
4,
5, 6/7,
8,
9,
10,
11/12 |
|
|
|
| 2001 |
html |
1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9,
10,
11/12 |
|
|
|
| |
| |
|
|