Førstesiden  |  Aktuelt  |  Lokomotivmands Tidende  |  Diskusjonsforum  |  Login  |

     
 

Lokomotivmands Tidende Nr. 1 - 2012. 105. årgang

 

Til minne om Stein-Erik Olsen

Av Rolf Jørgensen og Øystein Aslaksen

Stein-Erik Olsen holder et engasjert innlegg under samlinga. (8.-9.12.11)I første halvdel av desember arrangerte forbundet den årlige samlinga for forbundsstyret, foreningslederne og andre topptillitsvalgte. I gjennomgangen av status i arbeidet med NLFs handlingsplan, holdt Stein-Erik Olsen et engasjert innlegg. Stein-Erik tok for seg utfordringene som hadde vært det siste halvåret, han klinte til ideologien i de ”moderne” personalfunksjonene kalt Human Resources, tegnet et bilde av en konkurranseutsatt godssektor som aktivt vil bruke oppsigelser som virkemidler mot ansatte og tok opp vanskelige psykososiale problemer som kan oppstå på en arbeidsplass. Stein-Erik var som vanlig engasjert i både møtene og i den uformelle delen av samlingen.

Drøye en uke etter fikk vi meldinga om at Stein-Erik var død. Det var helt uvirkelig, det var nesten ikke til å tro at han ikke lenger skulle representere forbundet, komme med vurderinger og velfunderte råd i arbeidsmiljøsaker og andre faglige og politiske saker. Hans skarpe meninger, men også hans gode latter, sang og spill var med det blitt historie. Stein-Erik døde 16. desember etter noen få dagers sykdom og ble 58 år gammel.

For oss i Norsk Lokomotivmannsforbund er det åpenbart at vi har mistet en av våre beste og mest erfarne tillitsvalgte.

Stein-Erik startet som lokomotivføreraspirant 3. desember 1979 og var ansatt lokomotivfører i NSB på Lillestrøm og i Oslo. Før dette jobbet han på jernbaneverkstedet på Grorud og på Kværner Brug i Lodalen, hvor han gikk i læra og tok fagbrev som mekaniker.

Etter å ha vært gjennom tida som lokføreraspirant og tjenestegjort som lokomotivførerassistent i Oslo, søkte Stein-Erik seg til Lillestrøm som lokomotivfører. Her ble han lokal tillitsvalgt og han ble også vernombud i Oslo distrikts lokomotivpersonalets forening. Da regionsforeninga i Østlandsområdet ble etablert i 1990, ble han leder i verneutvalget og da lokomotivførerne fikk eget hovedverneombud i 1992 var Stein-Erik en selvskreven kandidat.

Han ble seinere også valgt til vernekoordinator i NLF, noe som innebar at han hadde en tillitsvalgtrolle i HMS-saker i alle selskaper med ansatte lokomotivførere. Som mangeårig verneombud hadde Stein-Erik opparbeidet en brei kunnskap om arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter og hvordan disse skulle tolkes og brukes for å ivareta arbeidsmiljøet og sikre et verdig arbeidsliv. I forbindelse med de mange revisjonene som har vært av arbeidsmiljøloven, var Stein-Erik svært aktiv i LO-sammenheng og bidro med utallige innspill i forhold til lokomotivpersonalets situasjon.

For Stein-Erik var arbeidet mot utstøtning fra arbeidslivet på grunn av sykdom og andre forhold svært viktig. Han brant for et inkluderende arbeidsliv og sto i spissen for å etablere ordninger i bedriftene som tok vare på de som ikke hele tida kunne yte 100%.

Gjennom hele nittitallet sto Stein-Erik i spissen for at lokomotivpersonalet skulle få en moderne arbeidsplass. Mesteparten av lokomotivene var fra 50- og 60-tallet og var mildt sagt en utfordring i forhold til arbeidsmiljøet. I dag er det en selvfølge at alle førerrom har et akseptabelt støynivå, klimaanlegg, gode førerstoler, et akseptabelt frontlys og en ergonomisk utforming som tilfredsstiller moderne krav. Fortsatt er det utfordringer på arbeidsmiljøområdet, men kampen for å forbedre dette har Stein-Erik hele tida stått i spissen for.

Stein-Erik var en tillitsvalgt som også engasjerte seg utover sitt spesialområde. Han var sterkt engasjert i kampen for faglige rettigheter og mot sosial dumping og reagerte med en velkjent og inderlig forbannelse når forbundets medlemmer og andre fagorganiserte opplevde urett. Stein-Erik var også sterkt engasjert i hva slags samfunn vi vil ha, og det var ikke tvil om at han var godt plassert på den politiske venstresida.

Stein-Erik var en tillitsvalgt og kamerat som tok seg tid til å lytte, og stilte bestandig opp for medlemmer og kamerater på en måte som ofte gikk langt utover det en kan forvente av en tillitsvalgt.

Stein-Erik hadde sin daglige arbeidsplass på forbundskontoret i Svingen 2 helt siden forbundet kjøpte huset i Ekebergåsen.

I tillegg til det faglige arbeidet var Stein-Erik opptatt av musikk og kultur. Det vil si at han også kombinerte det faglige med musikk og ikke minst revy. Han var en av initiativ-takerne til ”Hjulslaget” i 1993. Hjulslaget var og er ei revygruppe blant lokomotivpersonalet, først etablert for å underholde i forbindelse med forbundets 100-års jubileum, men som har holdt det gående i forskjellige former fram til i dag. Musikk var en viktig del av Stein-Eriks liv. Med en gitar og et munnspill var Stein-Erik i sitt ess og slo av en blues, gjerne med en tekst som involverte både tillitsvalgte og arbeidsgiversida, og ingen skal kunne si at han var upartisk !

Vi som kjente Stein-Erik mer personlig, visste også at han koblet av med gitaren hjemme i Rælingen, gjerne sammen med sønnen Eskil.

Stein-Erik i kjent stil med gitaren på forbundet representantskapsmøte 2011

Våre tanker går til hans nærmeste familie, spesielt til kona Ingunn og sønnen Eskil, som har mistet en omtenksom livsledsager og en god far.

Stein-Erik ble bisatt fra Stalsberghagan kapell på Strømmen. Kapellet var fullsatt med familie, venner og kollegaer, og mange lokomotivførere møtte i uniform. Det ble en verdig minnehøytidelighet over Stein-Eriks liv. Spesielt sterkt var det at sønnen Eskil (og band) spilte og sang i bisettelsen.

Vi takker Stein-Erik for hans innsats for lokomotivpersonalet, for forbundet vårt og for hans kameratskap.

 

Rolf Jørgensen / Øystein Aslaksen

2012©Norsk Lokomotivmannsforbund

 
     


 

   

Lokomotivmands Tidende er organ for
Norsk Lokomotivmannsforbund

Bladet kom ut første gang i august 1906. Bortsett fra perioden fra januar 1942 til 1945 har bladet kommet ut uten avbrudd, og kunne i 2007 feire årgang nr. 100.

Lokomotivmands Tidende er et unikt fagblad på den måten at det er skrevet så og si utelukkende ved dugnadsinnsats.

Fra nr.10/2001 ble bladet å finne på internett. I tillegg til utvalgte artikler i html-format ble hele bladet tilgjengelig i
pdf-format fra nr. 1/2006.

        

 

Tidligere utgivelser:

2012 - html  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
        - pdf  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
  
2011 - html  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
        - pdf  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
  
2010 - html  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
        - pdf  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
  
2009 - html  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
        - pdf  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
  
2008 - html  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
        - pdf  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
  
2007 - html  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
        - pdf  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
  
2006 - html  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
        - pdf  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
  
2005 - html  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
        - pdf  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
  
2004 - html  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
        - pdf  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
  
2003 - html  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
        - pdf  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
  
2002 - html  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
        - pdf  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
  
2001 - html  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12
        - pdf  1, 2, 3, 4, 5, 6/7, 8, 9, 10, 11/12