Flyktningehjelperen

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinFacebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedin

Flyktningehjelperen Tor Henning Flesvik, Lokfører i NSB

“We are humans not numbers”.

-Da er jeg installert og klar for uante oppgaver med Dråpen i Havet i morgen, skrev lokfører Tor Henning Flesvik på sin Facebookside 4.mars. Han var på Chios i Hellas som frivillig hjelpearbeider for å hjelpe flyktningene som kommer dit. Dagene som fulgte kom det stadig nye leserbrev fra flyktningeleiren på Chios.

Av: Grethe Thorsen

-Tenk deg at du har etterlatt alt du eide, står på bar bakke, våkner hver morgen i et telt med presenning over, tar med deg rasjoneringskortet ditt og står i kø tre ganger om dagen for å få ditt tilmålte måltid uten mulighet til og ha noe ønske om hva. Og det du har på deg er hva andre ikke ønsker lenger. Dette gjør du hver dag, i mange måneder… Slik er livet til menneskene her. (…) Dette setter ting i perspektiv for en enkel lokfører som ikke kommer til å klage på bisarre småting heretter. Vi kan alle bidra med noe, enten hjemme eller ute. Små ting kan gjøre stor forskjell, skriver Tor Henning 6.mars.

Hva får en lokfører i NSB til å reise som frivillig til Chios?

-Det er noe jeg har tenkt på lenge. Men de store organisasjonene krever jo gjerne spesielle utdanninger og bruker egne ansatte. Da jeg hørte om at organisasjonen Dråpen i Havet, hvor vanlige folk har mulighet til å komme for å hjelpe i praksis, søkte jeg dem opp og registrerte meg som frivillig. Jeg hadde ferie til gode og tenkte jeg kunne bruke den til å gjøre noe for andre.

Hva opplevde du på Chios?

-Hadde jeg visst hva jeg gikk til, og hvor stort behovet for hjelp er, hadde jeg tatt en lengre periode der nede. I løpet av den tiden jeg var der kom det 300 nye flyktninger over havet til Chios. Jeg hadde registrert meg for 18 dager siden det var første gang jeg var med på noe sånt. Men jeg har bestemt meg for å reise dit igjen.

Over 300 møtte fram da Dråpen i Havet arrangerte et talentshow for flyktningene. Foto: Privat.

Natt til i dag kom enda 58 nye skjebner til oss etter en lang reise til uviss fremtid, men med håp om et tryggere liv for seg selv og sin familie. En lang kostbar og farefull ferd ender ved kysten av Tyrkia, hvor illegale aktører tar seg godt betalt for å frakte de over med overfylte båter, uten tanke på sikkerhet, til kysten av Chios. I ly av nattens mørke og til en pris av mellom 500 til 1000 euro pr person. (…)I en liten båt med 50 personer krysset de over, og denne gangen gikk det bra. De ble funnet og bragt i land her på Chios. (…) Dette er bare noen av mange skjebner jeg nå har vært så heldig å få blitt kjent med.

Og jeg må si at jeg føler meg stadig mer privilegert som slipper og få oppleve dette selv, skriver Tor Henning på Facebooksiden sin 12. mars.

– Menneskesmuglere tar fra 500-1000 Euro per hode for at folk skal få plass i en råtten gummibåt fra Tyrkia til Hellas. Det sitter noen og lager redningsvester av sitteunderlag som de selger til blodpris til flyktningene. De lopper dem for alt de har av penger. Det er noen svin som tjener grove penger på dette, sier Tor Henning.

-Vi var ikke i førstelinjen på stranda. Der var det en annen organisasjon som hadde ansvaret, forteller Tor Henning. Han jobbet som frivillig i en flyktningeleir som Greske myndigheter har opprettet, hvor Dråpen i Havet hadde ansvar for utdeling av mat, opprigging av køsystemer og slike ting. Alle flykningene fikk utdelt rasjoneringskort og alle fikk like rasjoner, men det måtte organiseres at familiene fikk riktig antall rasjoner til sine familiemedlemmer. Matutdelingen tok omtrent to timer hvert måltid og var organisert i fire køer. En for kvinner, en for menn, en for folk med spesielle behov og en for det som ble til overs. Der ble det ikke utdelt noe før de andre køene var ferdige.

Egen kø for kvinner var opprettet for at de skulle slippe å stå så lenge i kø med tanke på at de har små barn, og mange bodde utenfor selve leiren. Dråpen i Havet prøver å skaffe litt bedre boliger utenfor leiren til mødre med barn, forteller Tor Henning.

Alle andre bor i telt eller plasthus, året rundt i alle slags værforhold. I vinter var det tre personer som frøs i hjel i flyktningleirer på Chios. Det bor flyktninger fra flere land i leiren, men de aller fleste kommer fra Syria.

I leiren han bidro bodde det 554 flykninger da han kom og 634 da han reise, og for tiden mellom 13 og 15 frivillige. Det var det absolutte minimum av hva det var behov for å greie organiseringen, så han ble satt opp på alle vaktene.

Tor Henning brukte også tid på å leke barna og aktiviserer de som bodde der slik at de skulle få avbrekk i hverdagen. Blant annet var han med på å lage et talentshow hvor de som ville kunne melde seg på og vise fram hva de kunne. Det ble opptrådt med sang, dans, diktlesing og flere ting. Talenshowet ble veldig populært og det kom mer enn 300 tilskuere fra flere flyktningeleirer

Dråpen i Havet har også et eget distribusjonslager for utstyr. Telt, klær og annet utstyr som organisasjonen har fått i gaver/donasjoner fra private givere. Dette kommer godt med.

Teltleir på Chios. Foto: Privat.

13. mars skriver Tor Henning:

Det er forferdelig gripende å være på lageret når det kommer inn ordre som lyder: «klær til 2 år gammel jente… uten noe.» «klær til 5år gammel gutt…uten noe». Slike ordrer ble det pakket 21 av i går, fra donerte klær vi har på et lager. Slike pakkeordrer er hjerteskjærende.

 Hva tenker du om framtida til flyktningene?

-Jeg synes det er tragisk at Europa ikke tar mer ansvar, sier Tor Henning. Syrerne jeg snakket med vil hjem igjen. Men nå er det tvingende nødvendig for dem å flykte for å overleve. De blir i praksis sittende fast i Hellas uten å vite noe om framtida. Grensene i Europa er stengt. Syrene jeg har møtte er kjempeflotte ressurssterke mennesker, mange med god utdanning, som vil bidra i samfunnet og leve et normalt liv. Nå sitter de i en flyktningeleir og har ingenting, utover å ha livet i behold. Det er helt for galt.

Han forteller at yngre enslige menn har lavest prioritet og står sist i køen for å komme seg videre. Familier har litt bedre mulighet. Neste mulige steg for flyktningene på Chios var en flyktningeleir i Athen. Det skulle være en slags garanti om å komme seg dit innen 6 mnd. Men nå var at nesten ingen kom seg videre.

-Det er vondt å se frustrasjonen hos disse som nå har satt hele livet på vent i et telt på Chios og passerer ett år her, skriver Tor Henning.

Tor Henning hadde ønsket seg en tegning fra ei ung jente i leiren som var glad i å tegne. Da han skulle reise fra Chios fikk han dette banneret i gave. En gave som fikk han til å gråte. – Det sier alt om hvordan disse menneskene opplever ferden og dagene som flyktninger, låst fast i et telt og med stengte grenser oppover i Europa. Foto: Privat.

 Hvilke reaksjoner har du fått etter at du dro?

-Jeg har fått sinnsykt mange positive tilbakemeldinger fra folk og på Facebook. Det er nesten så det er flaut. Jeg har bidratt med en ganske enkel gjerning som ikke har krevd særlig mye av meg, utover at jeg har ordnet med det praktiske og det økonomiske med reise og opphold, sier Tor Henning.

-For meg var dette en positiv opplevelse, til tross for det tragiske. Flyktningene jeg møtte var veldig imøtekommende og satte pris på at frivillige var der og prøvde å gjøre dagene deres en liten smule bedre.

Hva har oppholdet gjort med deg personlig?

-Tankene om å bidra med noe har jeg hatt lenge. I det siste har jeg blitt mer og mer fed up av at folk her hjemme sitter og klager over tulleting. Det er lov å klage altså, men det går an å bli lei. Alle som sitter og klager over småting burde tatt seg en tur til Chios for å forsøke å se tilværelsen fra en litt annen vinkel, sier Tor Henning.

-I går var jeg på sykehuset med moren min. Et topp moderne sykehus er noe vi tar som en selvfølge. På Chios var ikke det en selvfølge. Ofte var alt vi kunne hjelpe med en Paraset.

-Her om dagen da jeg var på jobb på Eidsvoll møtte jeg to gutter som skulle ta toget til Drammen, men som kom på feil spor. Det viste seg at de var fra Syria og hadde kommet til Europa som båtflyktninger. Jeg har nok blitt litt mer åpen for å ta kontakt og snakke med ukjente.

Kommer du til å ha kontakt med noen av flyktningen du ble kjent med framover? -Ja, det håper jeg. Jeg har flere på Facebook som jeg håper å holde kontakten med.

Tor Henning foran flyktningeleiren han jobbet i. Foto: Privat.

Hva kan folk gjøre for å bidra?

Hvis man ikke kan reise selv vil jeg oppfordre til å donere penger. Koordinatorene i Dråpen i Havet er flinke til å utnytte hver eneste bidragskrone maksimalt. Det sløses ikke med ett øre.
Det er nesten bedre å gi penger enn å gi klær. Det blir fort for mye klær, særlig klær som ikke passer. Vi hadde overflod av barneklær. Bukser og sko til voksne trengs det derimot mer av.

Hva tenker du om nordmenns holdninger til flyktninger?

Jeg synes det er begge deler. Jeg skrev nesten daglige leserbrev fra Chios på Facebook og fikk overraskende mange er positive henvendelser. Mange donerte også penger til flyktningene. Men det er jo mange som er skeptiske til flyktningene også.

-Jeg må innrømme at jeg tidligere var skeptisk til fremmede selv, sier Tor Henning. Men den fremmedfrykten viser seg å være veldig ubegrunnet i de fleste tilfeller.

Tor Henning tror kanskje hans personlige litt negative holdninger til fremmede ubevisst ble endret etter at han ble Plan-fadder. I dag har han to Plan-fadderskap og ett i SOS-barnebyer.

-Den tilknytningen har nok ubevisst endret meg som menneske, sier han.

-Jeg håper det jeg kan fortelle om mine opplevelser til mine nære omgivelser kan påvirke andre til å endre litt på sine holdninger. Det er kanskje lettere å tro på en person man kjenner enn det som skrives om flyktningekrisa i media.

Tor Henning sier han har vervet to andre NSB-ansatte som ønsker å melde seg som frivillige til Dråpen i Havet. Det er han veldig glad for.

Tor Henning Flesvik er tilbake på lokførerjobben sin på NSB Eidsvoll etter nesten tre uker i en flyktningeleir på Chios. Foto: Grethe Thorsen.

Dråpen i Havet har som formål å gi umiddelbar og direkte bistand til mennesker på flukt. Hovedfokus er å hjelpe barn og deres mødre som ankommer Europa ved å koordinere frivillige hjelpearbeidere, og ved å samle inn og distribuere nødvendig utstyr. Dråpen i Havet ble stiftet september 2015, og har siden oppstarten koordinert flere enn 2200 frivillige hjelpearbeidere til Hellas, der behovet for hjelp er stort.

www.drapenihavet.no