I midten av februar sprakk det for NSB. Etter å ha lagt skylda på Bane NOR og infrastrukturen for innstillinger, forsinkelser og alt som kunne gå galt, måtte NSB sjøl ta sin del av skylda for problemene. Vi, lokomotivførerne og tillitsvalgte i NSB, har over lang tid advart NSB om personalmangel og overtidspress. I NSB var iveren likevel større for å spare kostnader, «forberede seg på konkurranse» og logre for et Fremskrittsparti-styrt samferdselsdepartement, enn å sørge for at togene går og at passasjerene kommer seg fram.
Når det var åpenbart for alle at feilen lå hos NSB ved at en ikke hadde planlagt for at en trenger nok ansatte til å kjøre togene, insisterte ledere i NSB på at feilen lå hos personalet. Det gikk til og med så langt at samferdselsministeren på stortingets talerstol hevdet at årsaken til problemene lå i et høyt sykefravær og ikke ved en feilslått planlegging. Hvor hadde han fått de opplysningene i fra? Det skal likevel sies at konserndirektøren for NSB P-tog i ettertid beklaget fadesen. Det skal han ha honnør for.
Igjen er det de ansatte som har vist ansvaret for jernbanen og passasjerene. Ved å inngå avtaler som fører til økt overtid, utsatt ferie og senere pensjon, vil vi stå på for at flest mulig tog får gått etter rutetabellen. Ikke minst vil studentene fra Norsk Jernbaneskole nå få jobb og fullført utdannelsen sin. Det er vi glade for.
En må likevel spørre seg om hva som skjer i NSB? I en konkurransesituasjon skulle en tro at det var viktig å samle troppene og stå sammen. Men i NSB opplever vi tendenser til det motsatte, en utstyrer seg med en del ledere og direktører som gjør alt de kan for å splitte og motarbeide egne ansatte. Det er neppe klokt.
«Vend i tide, det er ingen skam å snu», lærer en av fjellvettreglene oss, men for NSB-ledelsen begynner det å haste.
Forhandlinger og tillit
En viktig forutsetning ved forhandlinger er at partene ikke forsøker å lure hverandre. Vi har erfaringer med at det kan være sterke uenigheter som kan virke umulig å løse, men likevel er vi ærlige og redelige på begge sider av bordet.
I forhandlingene om opprettelse av overenskomst i Baneservice opplevde vi at motparten endret innholdet i tilbudet uten å informere oss. Vi trodde vi var blitt enige om en overenskomst, mens motparten hadde med fullt overlegg tatt ut å avtale pensjon og personalbillett, uten at noen andre var klar over det. Nå ble trikset avslørt, pensjon og personalbillett kom inn i overenskomsten og medlemmene våre har vedtatt overenskomsten i uravstemning.
Men Baneservice har som samarbeidspartner startet med svært liten tillit. Bedriften har absolutt forbedringspotensialer på området.