Norsk Lokomotivmannsforbunds (NLF) krav er enkelt. Alle lokførere skal få samme utdanning uansett hvor de utdannes. Og at utdanningen skal utvikles i et felles fagmiljø og ikke i det enkelte togselskap. Dette sikres ikke i dagens lov.
Tekst: Grethe Thorsen, Forbundssekretær i Norsk Lokomotivmannsforbund
Foto: Kjetil Buer
NLF har i forkant av årets tariffoppgjør jobbet for tre mulige måter å løse lokførernes utdanningsproblem på:
- Tydeligere krav fra myndighetene om en lik utdanning for alle lokomotivførere
- At bransjen etablerer en bransjestandard for felles standard på utdanningen.
- Fortsatt sikre lokførerkompetansen i tariffavtaler
NLF har spilt inn problemet og forslag til løsninger til Statens Jernbanetilsyn, Samferdselsdepartementet og ERA (Det Europeiske Jernbaneagenturet). Vårt seneste innspill var til regjeringens Stortingsproposisjon 143-L, som skal vedtas i Stortinget i desember. Heller ikke der ble vårt forslag til lovendringer om lokførerutdanningen tatt hensyn til.
Statens Jernbanetilsyn skriver på sin hjemmeside 26.10.16:
Jernbanevirksomhetene kan konkurrere om alt annet enn sikkerheten. Om den kan virksomhetene i stedet velge å samarbeide, for eksempel ved å lage en bransjestandard for lokførerutdanning. I våre naboland Sverige og Danmark har jernbanevirksomhetene gått sammen om å lage en bransjestandard for lokførerutdanningen.
NLF tok initiativ til et bransjesamarbeid tilsvarende den svenske modellen i januar i år. Arbeidet ble avsluttet i april, nettopp for å være i forkant av årets tariffoppgjør. Bransjen kom sammen og diskuterte en felles standard på lokførerutdanningen. Blant deltagere var både Spekter, NSB og CargoNet. Målet var at jernbaneselskapene skulle komme til enighet om et felles nivå på lokførerutdanningen. Arbeidsgruppen foreslo blant annet at fagskoleutdanningen skal gjøres mer effektiv, fleksibel og kortes ned til 44 uker. At det skal etableres læreplangrupper med representanter fra operatørene, og at togselskapene skal kunne bestille ”Førerbevisopplæring” på Jernbaneskolen i forkant av lokførerutdanning i egen regi.
Hvis anbefalingene skal kunne gjennomføres forutsetter det at bransjen følger opp og gjensidig forplikter seg. Noe Norges største togselskaper NSB og CargoNet ikke vil gjøre.
I Sverige har arbeidsgiverforeningen Almega (Spekters søsterorganisasjon) mye av æren for at det eksister en bransjestandard som har beskyttet lokførerutdanningen mot differensiering, og langt på vei sikret en lik utdanning for alle. Spekter er arbeidsgiverorganisasjonen for nesten alle norske togselskaper Kun ett togselskap er organisert i NHO. Hadde Spekter villet kunne de gjort samme grep som i Sverige og Danmark og lagd en bransjeorganisasjon. Det vil ikke Spekter.
NLF har lagt ned stor innsats både for å oppnå et myndighetskrav og bransjestandard. Vi har ikke lyktes. Tarifforhandlinger og streik er vårt aller siste alternativ. Det er ikke et godt alternativ fordi det gir store samfunnskonsekvenser og rammer mange uskyldige. Men tariffavtalen er det eneste stedet NLF har formell innflytelse. Noen må si fra. Derfor er dette en nødvendig streik.
Vi fikk brukt vår innflytelse i Flytoget. Samme avtale i NSB og CargoNet vil gi selskapene sterke incentiver til å jobbe aktivt for å presse fram myndighetskrav eller bransjeavtale.
NLF har hatt lokførerkompetanse i tariffavtalene i 102 år, og i egne særavtaler siden 2000. Våre krav er derfor ingen overraskelse for NSB, men dette er første tariffoppgjør kompetansekravet er et problem.
NSBs konsernsjef, Geir Isaksen skriver i Aftenposten 27.10 at NSB åpent støtter kravet om en nasjonal standard for utdanning av lokførere, og at NSB kan gå sammen med NLF til myndighetene for å anmode om et klarere regelverk. Han oppfordrer oss til å avslutte streiken og i stedet inngå et forpliktende samarbeid om å styrke regelverket.
Da må jeg spørre: Hva har du Geir Isaksen gjort for å løse dette problemet før streiken?
Hvor var din støtte da NLF forsøkte få til myndighetskrav på lokførerutdanningen i forkant av tariffoppgjøret? Du har fått kopi av alle våre innspill. Hvorfor har ikke NSB og Spekter vært interessert i å lage en bransjestandard?
Det NSB har brukt tiden på er å forsøke å redusere utdanningen. De har laget en fire måneders førerutdanning i sitt eget godsselskap CargoNet. En utdanning Jernbanetilsynet har stoppet.
Isaksen skriver at NSB vil forplikte seg til å be myndighetene om å styrke regelverket i bytte mot at vi frasier oss kompetansekravet i tariffavtalen. Hvorfor skal vi stole på det?
NLF går gjerne sammen med NSB til myndighetene for å få løst problemet. Men vi gir ikke opp særavtalen om kompetanse før regler om en felles kompetansestandard er på plass.
Geir Isaksen skriver at ”NSB/CargoNet er enig med lokførerne i at samferdselsmyndighetene bør klargjøre hvor omfattende opplæring som kreves. (…) At problemet med kompetansekravene i førerforskriften er at den ikke angir hvor omfattende opplæring som kreves for å oppnå kompetansen.”
Samferdselsministeren har bestilt en risikoanalyse om Jernbanereformen. Analyseselskapet Safetec konkluderer med at det er en mulig fare for at lokføreropplæringen i større grad gjennomføres internt hos jernbaneforetakene eller hos rimeligere tilbydere for å redusere kostnadene. Dette kan gi sikkerhetsmessig uønsket variasjon av kompetanse, inkludert kompetanse om lokale/særnorske forhold. Slik uønsket variasjon kan oppstå innenfor tolkingsrommet av regelverk. Det vil si selv om opplæringen er godkjent.
I motsetning til Samferdselsministeren, som umulig kan ha lest risikoanalysen, har i det minste lokomotivførerne, NSB og Safetec samme problemforståelse. Nemlig at førerforskriften åpner for at togselskapene kan lage ulik lokførerutdanning og konkurrere om å gjøre den billigst mulig. Noe som er en potensiell sikkerhetsrisiko.
At Solvik-Olsen ikke anerkjenner at dette er et problem er ingen overraskelse. Norsk Lokomotivmannsforbund og NSBs Geir Isaksen kan helt sikkert også enes om at å snakke til Samferdselsministeren om sikkerhet på jernbanen er som å snakke til en vegg.