Pensjonshistorikk i NSB (Vy)

FacebooktwittermailFacebooktwittermail

Etter lange forhandlinger ble NLF og NJF enige med NSB om en ny pensjonsavtale i 2017. NSB skulle gå ut av Statens Pensjonskasse (SPK) og inn i en innskuddsordning. I praksis frasa da NLF og NJF seg særalderpensjonen fra og med 1964 –kullet. Hvorfor i alle dager gjorde vi det?

Tekst og bilde: Grethe Thorsen

NLFs motivasjon for å inngå ny pensjonsavtale var to hovedårsaker.

  1. Jernbanereformen og anbudsutsetting av persontrafikken var vedtatt. NLF fryktet at pensjonene kunne bli svekket ved virksomhetsoverdragelse til nye operatører. Hvis private selskaper (andre enn NSB og Flytoget) skulle bli tildelt kontrakter ville våre medlemmer som ble virksomhetsoverdratt uansett ikke få beholde SPK og særalder hos private selskaper. Eldre arbeidstakere med mindre enn sju år igjen til pensjonsalder ville risikere å havne i pensjonsfella, uten både særalder og AFP. For NLF var det viktig sikre at våre eldste medlemmer ikke mistet sine opptjente rettigheter, sørge for en god og forutsigbar pensjon for alle, samt styrke våre pensjonsrettigheter i tariffavtalen. (I dag vet vi at pakke 1 og 2 har blitt tildelt Go-Ahead og SJ. Uten ny pensjonsavtale ville pensjonsløsningene i disse pakkene vært veldig uforutsigbare). På den andre siden kom vi litt dårligere enn «Ny offentlig tjenestepensjon» og fikk ikke med oss økning/fjerning av taket uten å betale for det).
  2. NSB (Vy) fryktet at en videreføring av medlemskapet i SPK ville gi store ulemper i de kommende konkurransene. NLFs har programfestet at vi ønsker en samlet og statlig jernbane. Det avgjørende for NLF å sikre arbeidsplasser og pensjonen i NSB. Derfor var det også viktig at NSB skulle være konkurransedyktig sammenlignet med konkurrenter som kunne komme inn å starte med blanke ark. I verste fall uten ordentlig tariffestede pensjonsforpliktelser.

Allerede i 2016 anslo NSB at et sluttoppgjør til SPK ville bli veldig dyrt for selskapet. Forbundene skrev derfor sammen med NSB et brev til Samferdselsdepartementet og ba om økonomisk støtte til regulering av oppsatte retter og pensjoner og til overgangsordninger for eldre arbeidstakere. Forbundene ville sikre medlemmenes pensjoner, mens NSB jobbet for å være konkurransedyktig inn i jernbanereformen.

Resultatet av den felles forespørselen var at Stortinget ga departementet fullmakt til å finansiere deler av reguleringsforpliktelsen, samt en overgangsordning for eldre arbeidstakere. (Lukket ordning, også ved virksomhetsoverdragelsen i anbudene, hvor merkostnaden dekkes innenfor Statens kjøp av persontogtjenester). NSB skulle få støtte til å innfri reguleringsforpliktelsen i et engangsoppgjør (sluttoppgjør), innenfor en ramme på 464 millioner. Tilskuddet skulle dekke gapet mellom størrelsen på et antatt sluttoppgjør minus den antatte reduksjon i NSBs pensjonsgjeld.

Dårlig forhandlingstidspunkt

Forutsetningen for å få innfridd denne garantien/tilbudet var at NSB og forbundene ble enige ny pensjonsavtale og lukking innen desember i 2017.

Ved å sette en frist på tilbudet la Samferdselsdepartementet et stort press på forhandlingene, selv om tidspunktet for inngåelse av ny pensjonsavtale var alt annet enn optimal. Den pågående pensjonsreformen var ikke avsluttet. Tidspunkt for forhandling om ny offentlig tjenestepensjon, som det ville være ønskelig å sammenligne med, var ikke avklart. (Denne ble forhandlet i mars 2018). Særalder skulle forhandles (denne er fortsatt ikke avklart). I tillegg kom det forslag om nye samordningsregler mellom offentlig tjenestepensjon og folketrygden (vedtatt i juni 2018).

Beslutningen om ny pensjonsordning i NSB ble fra NLFs side dermed tatt i en periode da mange av dagens pensjonsregler var uavklart. Det var som å skyte på blink i med bind for øynene. NLFs dilemma var valget mellom ny pensjonsavtale eller et alternativ der våre medlemmer gikk en virksomhetsoverdragelse i møte uten en avtale som sikret pensjonene for de eldste, og uten en grundig beskrivelse av pensjonsrettighetene i tariffavtalen. Noe som ville betydd stor usikkerhet ved tildeling av anbudspakkene. NLF valgte derfor ny pensjonsavtale. Denne var ute til uravstemning hvor 71 prosent av medlemmene deltok, og ble godkjent ved at 94 prosent stemte ja.