Lokførerkompetansen under angrep

FacebooktwitterredditpinterestlinkedinFacebooktwitterredditpinterestlinkedin

thorsen-0116-2

Tankeeksperiment: Se for deg at det blir innført en norsk lov som overfører ansvarsområdene til kjøreskoler og Statens biltilsyn til Europeiske lastebilfirmaer. Lastebilselskapene får alt ansvar og myndighet til å lære opp, sensurere og utstede sertifikater til sine egne tungtransportsjåfører. Riktignok stilles det krav til trafikalt grunnkurs og god helse, men ingen krav til å inneha førerkort på personbil. Lastebileierne bestemmer selv hvordan og hvor lang tid de vil bruke på å lære opp sine nye sjåfører. Tilføy en dose knallhard konkurranse som tvinger lastebileierne til å gjøre opplæringen billigst mulig.

Høres ikke dette lurt ut? Ikke? Vel, velkommen til den juridiske virkeligheten for framtidas lokomotivførere.

Tekst og Foto: Grethe Thorsen

Lokførerkompetansen kan dokumenteres i to ”bevis”.

Førerbevis (lisens)

Angir helsegodkjenning, basiskunnskaper om personlig sikkerhet og grunnleggende felleseuropeisk trafikksikkerhet. Har felleseuropeisk gyldighet. Kompetansekravene er lave fordi svært lite er felles for jernbanen på europeisk nivå. De fleste land har for eksempel ulike signalsystemer og sikkerhetregler. Førerbeviset eies personlig av den enkelte lokomotivfører og er gyldig i 10 år før det må fornyes. Tilmålt opplæringstid på Norsk Jernbaneskole er fem uker. Andre europeiske land har kurs av omtrent tilsvarende lengde.

Sertifikat klasse B

Utstedes og eies av jernbanevirksomheten den enkelte lokfører er tilknyttet (ansatt, eller innleid i). Angir hvilke kjøretøy (togtyper) og hvilke strekninger innehaveren er godkjent for å kjøre.

Det enkelte jernbanevirksomhet er ansvarlig for at lokføreren også har en ”grunnleggende lokførerkompetanse”. Kravene til denne ”grunnkompetansen”; opplæring i bremser, trafikksikkerhet, lokomotivlære og elektro og øvelseskjøring er beskrevet i to vedlegg til førerforskriften, men angis ikke i kvalitative og kvantitative størrelser. I prinsippet er det enkelte jernbaneselskapet ansvarlig for at lokføreren kan det han eller hun skal.

Jernbaneforetakene er automatisk godkjent som opplæringssenter for egne tilknyttede førere gjennom sine sikkerhetssertifikat. Det betyr at hele grunnutdannelsen, fra opplæring til sertifisering, kan gjennomføres internt i jernbaneselskapene basert på de vilkår selskapet internt fastsetter som tilstrekkelig kunnskap.

Denne ”grunnleggende kompetansen” angis ikke i sertifikatet.

Krav til lokførerkompetanse

Dagens lokomotivførere har i hovedsak grunnleggende lokomotivførerutdannelse fra tre systemer. Den gamle NSB-opplæringen, utdannelse fra lokførerutdanningen på Norsk Jernbaneskole, eller utdanning fra en svensk eller annen utenlandsk jernbaneskole. Dette er formelle utdanninger med hensikt å utdanne lokførere som kan jobbe hvor som helst i bransjen. Dagens lokførerutdanningen på Norsk Jernbaneskole tar tre semestre.

Etter at EUs førerdirektiv, omsatt til førerforskriften, ble innført i Norge i 2011, stilles det ikke lengre krav til en formell utdannelse, tilsvarende den på Norsk Jernbaneskole, for å få sertifikat som lokomotivfører i Norge.

Kravene til sertifikat fastsettes i stedet i det enkelte jernbaneselskap, ut fra hva selskapet mener er tilstrekkelige vilkår for å blir sertifisert hos seg. Basert på de relativt uspesifiserte reglene i førerforskriften. Når ulike selskaper utfører ulike operasjoner, sier det seg selv at det vil oppstå store variasjoner i hva den enkelte lokførere kan. Likevel kan dette systemet fungere fint så lenge man jobber i det selskapet man ble opplært i.

Det virkelige problemet oppstår når lokførerne bytter jobb, og det ikke eksisterer noen ”logg” som forteller ny arbeidsgiver hva lokføreren har fått matet inn som grunnleggende lokførerkompetanse. Denne informasjonen tilhører forrige arbeidsgiver, og er ikke angitt i verken førerbevis eller sertifikat. Det er forskjell på å kjøre for eksempel Flytoget og å ha 8000 tonn på kroken ned Ofotbanen. En kjørestil som er optimal i en operasjonen kan være direkte livsfarlig i en annen.

Èn sertifikatklasse for alle

I tillegg har førerforskriften formelt likestilt sertifikatene til lokomotivførere og førere av arbeidsmaskiner. Begge grupper har fått utstedt B-sertifikater, til tross for store ulikheter i utdanningen. Lokførerutdanningen er lengre og mer omfattende enn opplæringen for å kjøre skinnetraktor/arbeidsmaskin. Det kan sammenlignes med at hvis du først kjører opp til personbil, klasse B, ja da får du like godt rettighetene til å kjøre klasse C, CE og D, DE (vogntog og buss med henger) med på kjøpet.

Det er en stor sikkerhetsbrist i jernbanelovgivningen at kravene til lokførerutdanningen er blitt så tilfeldige. Norsk Lokomotivmannsforbund mener det er svært betenkelig at en etterhvert deregulert og konkurranseutsatt jernbanebransje skal styres av bukken med havresekken. Det må innføres et uhildet sensorregime som er ansvarlig for sertifisering, tilsvarende regimet som finnes for bil.