Nederlag til Spekter

FacebooktwitterredditpinterestlinkedinFacebooktwitterredditpinterestlinkedin
Rolf Jørgensen
Rolf Jørgensen

Arbeidsgiverforeninga Spekter fikk det ikke som de ville. Det falt arbeidsgiverne tungt fra brystet at vi, de ansatte på jernbanen, gjennomførte en vellykket manifestasjon for norsk jernbane og mot jernbanereformen. Den politiske streiken 15. juni i fjor var lovlig, den var ikke tariffstridig og det er fortsatt lov å legge ned arbeidet for å markere politisk motstand.

Ikke overraskende har arbeidsgiverne gjort det de kan for å støtte opp om regjeringas konkurransepolitikk. Sjøl om en ideelt sett burde forventet at jernbanebedriftene sto skulder ved skulder ved sine ansatte og kjempet for jernbanen. For å bygge ut og løse infrastrukturproblemene, istedenfor å tro at en konkurranse om statens midler til offentlig kjøp ville løse noen som helst problemer. Det eneste det «løser» er å føre verdier ut av det offentlige og over til private og utenlandske konserner.

Noen ble nok likevel overrasket over at Spekter gikk til frontalangrep på de ansattes demokratiske rettigheter. En politisk streik var unødvendig mente Spekter, og argumenterte for at streiken på tre timer var for lang. Men det Spekter la stor vekt på under rettssaken at de ansatte hadde fått gitt uttrykk for sine meninger gjennom høringer osv. Det er vel arrogant av en arbeidsgiverforening å definere hvordan de ansatte skal gi uttrykk for sin politiske motstand, for så å gå til rettsak for å begrense retten til politisk streik.

De ansatte, Lokomotivmannsforbundet og Jernbaneforbundet, gjennomførte en politisk markering midt på dagen. Det rammet passasjerene og godskundene minst mulig, det rammet arbeidsgiverne minst mulig. Forbundene samarbeidet ved å ta hensyn arbeidsgivers ønske om personale tilstede i togene og i operative ledelser for å få en smidig avvikling av den politiske streiken. Vi merker oss at Spekter legger liten vekt på det. Det som var viktig for Spekter var å begrense retten til politisk motstand.

Arbeidsgiverne vant ikke fram. Arbeidsretten var enstemmig i sin frifinnelse av de ansatte. Det er lov å legge ned arbeidet og vise politisk motstand. Det var neppe klokt av Spekter å bruke ressurser på en slik rettsak, men for de ansatte ble det en viktig seier. Spesielt i en tid hvor politiske myndigheter stadig velger konfrontasjon mot arbeidsfolk.