EUs fjerde jernbanepakke legges fram for Stortinget før sommeren

FacebooktwitterredditpinterestlinkedinFacebooktwitterredditpinterestlinkedin

Hvis EUs fjerde jernbanepakke vedtas betyr det at:

  • Norge i framtiden ikke fritt kan bestemme at vi vil ha konkurranse om offentlig kjøp av persontrafikk eller ikke tillate kommersielle togtilbud.
  • Jernbanedrift i Norge kan blir dyrere
  • Det overføres myndighet fra norske folkevalgte til EU-kommisjonen og at EUs jernbanebyrå ERA kan overprøve Statens Jernbanetilsyn og treffe bindende vedtak for togselskaper eller andre «rettssubjekter» som tilhører den norske jernbanen.

NLF vil komme tilbake med mer informasjon om hvordan vi vil møte dette angrepet mot norsk selvstendighet over din og min jernbane.

Obligatorisk anbudsutsetting og dyrere jernbane

Anbudsutsetting og konkurranse vil bli obligatorisk med EUs fjerde jernbanepakke staten kan ikke lenger velge å legge ut tjenester på offentlige kjøp.

ERA vil ta et gebyr på 130 euro timen for å behandle søknader om sertifikater og tillatelser. SJT tar i dag ikke slike gebyrer. I tillegg tror vi at Norge må betale en type «medlemsavgift» (selv om vi ikke er medlem) for å kunne benytte ERAs obligatoriske tjenester.

Dette kan føre til rigide og kompliserte og fordyrende prosesser rundt godkjenning av søknader som i liten grad har praktisk tilnærming for norske forhold. Dette kan gå ut over norske togselskaper med lave marginer og må bruke penger på byråkrati i stedet for infrastrukturutbygging. Det vil også kunne føre til dyrere togtjenester for kundene.

ERA kan (i teorien) avskilte Vy

ERA får myndighet til å tilbakekalle sikkerhetssertifikat. Vygruppen, som har driftsområder både i og utenfor Norge, må søke EUs jernbanebyrå om sikkerhetssertifisering fremfor Statens Jernbanetilsyn. ERA har også myndighet til å tilbakekalle sikkerhetssertifikater og har dermed mulighet til å tilbakekalle sertifikatet til det norske statseide togselskapet uten at norske myndigheter kan overprøve det. Et slikt tilbakekall er neppe sannsynlig, men det er svært betenkelig at regjeringen foreslår at Norge skal frasi seg råderett og avleverer myndigheten over «nasjonal beredskap» på jernbanen til EU.

Mer enn lite inngripende

Regjeringen fremmer et forslag hvor den formelle myndigheten overføres direkte til EU og ERA og ikke indirekte via EØS og overvåkingsorganet ESA. NLFs syn er at myndighetsoverføringen til EUs jernbanebyrå, Kommisjonen og EU-domstolen vil være mer enn bare ‘lite inngripende’ og Stortinget kan ikke kan samtykke til å innlemme fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen etter Grunnloven § 26 annet ledd», dvs. med alminnelig flertall uten at det er brudd på gjeldende lovverk. Grunnlovens § 115 skal også bare benyttes når myndighetsoverføring bare kan skje til organisasjoner Norge er medlem av. I Norge er ikke medlem av EU og har ikke stemmerett i ERA.

I strid med EØS-avtalen

NLF oppfatter beslutninger ikke vil gå via ESA. Myndighetsoverføring til EUs jernbanebyrå, Kommisjonen og EU-domstolen vil dermed være et brudd med den særskilte beslutningsprosessen i EØS-avtalens to-pilarsystem NLF mener at regjeringen legger opp til at Stortinget skal samtykke til en utvidelse av EØS-avtalen som gir stadig mer myndighet til EU, som kan bidra til å endre EØS-avtalens karakter.

2020.06.08 - NLF - Opppslag nr. 24-2020 - EUs fjerde jernbanepakke legges fram for Stortinget før sommeren.pdf