EUs fjerde jernbanepakke til høyesterett

FacebooktwittermailFacebooktwittermail
Rolf Ringdal

I oktober kom den gledelige meldingen om at et flertall i Stortinget vil prøve implementeringen av EUs fjerde jernbanepakke for høyesterett før Stortinget behandler denne pakka. Tvilen om lovanvendelsen ved at en skal for å frasi seg suverenitet til et organ Norge ikke er medlem av som er årsaken til dette. Den juridiske betenkningen som jussprofessor Christoffer Conrad Eriksen la fram etter bestilling fra NLF og NJF, har gjort så flertallet på Stortinget er usikre på lovligheten av å innføre denne pakka. Eriksen slår fast at EUs fjerde jernbanepakke er myndighetsoverføring til ERA og EU-kommisjonen som er mer enn «lite inngripende» og dermed i strid med grunnloven.

Uansett hva høyesterett vil konkludere med er vi sikre på at EUs fjerde jernbanepakke ikke er rett medisin for norsk jernbane. Vi er den oppfatning at vi får best jernbane i Norge om avgjørelsene tas her i landet, enten det dreier seg om konkurranse, sikkerhet eller teknikk. På den måten får vi en mer demokratisk jernbane med tilpasset sikkerhet og teknikk for norske forhold. Vår tilknytning det europeiske jernbanenettet vil være ivaretatt.  

En behandling i høyesterett vil trolig ta så lang tid at behandlingen i Stortinget ikke vil bli før etter Stortingsvalget 2021, hvor mulighetene er store for at sammensetningen i Stortinget har endret seg. Vi legger ikke skjul på at dette er en gledelig utvikling i saken.

Fjerntog

Norske Tog tok initiativ til et seminar i forbindelse med anskaffelse av nye fjerntog. Vi er positive til at Norske Tog setter nye tog på dagsorden. Selskapet Norske Tog er et produkt av jernbanereformen. Den samme reformen som i dag har ført til trenering av arbeidet for nye fjerntog og et dårligere tilbud til passasjerene ved stadig mangel på togmateriell ved en mindre fleksibel bruk av togene.

Det statseide Norske Tog eier togene og har sine inntekter ved å leie ut togene til Vy, Go-Ahead Norge og SJ Norge. Ikke skaper dette bare økt byråkrati, men en betydelig usikkerhet om kommende investeringer av nye tog. Om vi i framtida skal ha motorvognsett eller lokomotiver og materiell er ikke avklart. Antagelig vil det være et behov for en kombinasjon. Spesielt sett i lys av framtidas nattog med sovevogner hvor lokomotiv og vogner vil gi en større fleksibilitet.

Det som skaper mørke syer på himmelen er at jernbanereformen har skapt et system hvor profitt er langt viktigere enn å gi passasjerene det tilbudet markedet krever. Nattog med sovevogner er i vinden og et krav fra markedet. Det er derfor betenkelig når togselskapet som kjører flest nattog hevder at det viktigste er å tjene penger enn å kjøre nattog med sovevogner.

Vi har advart mot at noen må betale prisen for det staten angivelig skal spare på jernbanereformen. Nattogpassasjerene er muligens de første, hvem blir de neste?