Opposisjonen på Stortinget vil be Høyesterett utrede hvor mye makt EUs fjerde jernbanepakke flytter til EU.
Tekst: Grethe Thorsen
Like etter at NLFs representantskapsmøte var avsluttet kom nyheten om at Stortingsgruppene til både Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere hvorvidt EUs fjerde jernbanepakke vil overføre myndighet til EU på en grunnlovsstridig måte. Stortinget har muligheten til å bruke Grunnlovens paragraf 83 og innhente betenkninger fra Høyesterett om juridiske emner. Dette vil være første gang siden 1945 at Stortinget tar denne paragrafen i bruk.
Frp støtter forslaget fra SV om å be Høyesterett utrede hvor mye makt EUs fjerde jernbanepakke faktisk vil flytte til EU, selv om partiet er for et av hovedmålene i pakken – nemlig mer konkurranse på jernbanen. Men Norge har allerede innført konkurranse i persontrafikken. Det virker ulogisk og er lite å hente på å avgi nasjonal suverenitet over den norske jernbanen for å få noe man allerede har.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt har alle signalisert at de vil si nei til EUs fjerde jernbanepakke.
I EU ble den fjerde jernbanepakka vedtatt allerede i 2016. Stortinget skulle, etter flere utsettelser, i midten av november ta stilling til om jernbanepakka skal innlemmes i EØS-avtalen eller ikke. EUs fjerde jernbanepakke handler om det er EU eller norske folkevalgte som skal bestemme over norsk jernbanei framtida? Den inneholder obligatorisk krav om konkurranseutsetting av persontogtilbudet, felles sikkerhetssertifikat for jernbaneforetak og felles kjøretøysgodkjenning innenfor EU.
En viktig del av bakteppet er at jernbanepakken også utfordrer EØS-avtalens såkalte topilarstruktur ved å overføre myndighet direkte til EU. Topilarstrukturen går ut på at EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein skal ha sitt eget kontrollsystem gjennom EFTAS overvåkingsorgan ESA i Brussel og EFTA-domstolen i Luxembourg. Men i fjerde jernbanepakke er denne modellen forlatt. I stedet legges det opp til at EUs jernbanebyrå ERA, med hovedsete i franske Valenciennes, skal få myndighet til å treffe beslutninger direkte mot aktører i Norge. Samtidig blir EU-domstolen i Luxembourg klageorgan. Dermed overføres makt til et byrå der Norge ikke har stemmerett, og en domstol der Norge ikke har dommere.
NLF og NJF ble i fjor utfordret at Samferdselsminister Jon Georg Dale om vi hadde juridiske dokumentasjon for våre påstander om at pakken var i strid med den Grunnloven. NLF og NJF bestilte da en juridisk betenkning skrevet av Christoffer Conrad Eriksen ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Det er denne betenkningen som er utslagsgivende for at opposisjonen nå trekker inn Grunnloven og Høyesterett.
Selve mandatet for rapporten er utformet av Nei til EU. NLF og våre foreninger har gjennom flere år samarbeidet tett med Norsk Jernbaneforbund, Nei til EU, LO (både sentralt og på fylkesnivå), Ungdom mot EU, SV Ap og Sp for å få frem fakta i denne saken. NLF har sammen med flere, gjennomført politisk streik, mange markeringer, holdt foredrag, skrevet brev og kronikker og vært i kontakt med utallige politikere fra alle partier. Det er derfor svært gledelig at opposisjonen nå tar denne saken på alvor og bringer den inn for Høyesterett.
Etter det NLF er kjent er videre prosess at saken først formelt skal opp i Transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteen vi be presidentskapet om tillatelse til å komme med en del-innstilling der komiteen ber om utsettelse og anmodning om å sende spørsmål om juridiske sider til Høyesterett. Saken sendes deretter til Høyesterett for en betenkning.
Komiteen og Stortinget tar ny vurdering etter at Høyesteretts er ferdig med sin betenkning. Enten mener høyesterett at saken kan behandles i henhold til Grunnloven – eller så mener den ikke kan det. Hvis de faller ned på det siste blir det flertall for å si nei til behandling av saken. Hvis de derimot sier at saken kan behandles, eller overlater til lovgiver å tolke, spørs det hva Frp bestemmer seg for. Da går saken mest sannsynlig til vanlig stortingsbehandling. Først i komiteen, så debatt og votering i Stortingsalen. Men denne prosessen vil ta tid, og i mellomtiden kan det skje mye.