SJT har fullmakt til å tilbakekalle lokførersertifikater

FacebooktwitterredditpinterestlinkedinFacebooktwitterredditpinterestlinkedin

Kjennelsen etter at en lokomotivførerstudent stevnet Statens jernbanetilsyn for retten for å få tilbake sertifikatet han mistet på grunn av manglende opplæring, er nå offentlig  Den er både omfattende og prinsipielt viktig. Den peker på uklarheter i lovgivningen som blir tydeliggjort gjennom denne kjennelsen.

Det er viktig å merke seg at rettsaken bare sekundært handlet om hvorvidt studenten hadde godkjent opplæring eller ikke. Hovedsaken var om SJT hadde fullmakt til å tilbakekalle sertifikatet.

I kjennelsen fra Oslo Byfogdembete heter det:

Hovedkravet, som saksøker etter loven er satt til å sannsynliggjøre, er hans påstand om at SJT fattet et rettstridig og bebyrdende vedtak da tilsynet den 22. desember 2015 tok avgjørelsen om å tilbakekalle sertifiseringen, (eller inndra lokomotivførersertifikatet), som tidligere var utstedt av Cargolink.

For å forstå kravet må man, som dommer Terje Reinholt Johansen uttrykker det, skjele hen til det grunnleggende utgangspunktet som allerede var nedtegnet i det norske regelverket fra oppstarten av norsk jernbanevirksomhet i 1854. Det overordnede ansvar etter Jernveiloven av 1854 var tillagt Staten ved departementet, men i § 2 ble det tatt inn en bestemmelse om å «overlate myndighet» også til private aktører.

I dag praktiseres regelverket slik at det er myndighetene, ved Statens Jernbanetilsyn, som utsteder førerbeviset etter endt førerbevismodul, som er seks uker på Norsk Jernbaneskole. Sertifisering av lokomotivførere er delegert til jernbaneforetak som er sikkerhetssertifisert av SJT. Sikkerhetssertifiseringen er blant annet basert på at foretakene får godkjent sin opplæringsplan for sertifisering av lokomotivførere. Cargolink innehar en slik autorisering basert på et godkjent opplæringsprogram der det i punkt 4 «Krav til forkunnskap» heter:

Godkjent lokomotivfører eller ha fullført opplæring med godkjent eksamen ved Norsk jernbaneskole, eller tilsvarende.

Kan ikke dokumentere opplæring

Studenten har beviselig ikke fullført Norsk Jernbaneskole og SJT har konkludert med at Cargolink ikke kan dokumentere tilstrekkelig opplæring for å kompensere for den fraværende delen av skolen. På bakgrunn av dette har de fratatt studenten sertifikatet. Retten mener at Cargolinks opplæringsklausul om krav til forkunnskaper «Norsk Jernbaneskole, eller tilsvarende» må forstås slik at studentens mangel på disse grunnleggende forkunnskapene og eksamener diskvalifiserer ham til retten til å bli sertifisert som lokomotivfører. Videre heter det i kjennelsen:

Riktignok kunne dette stilt seg annerledes dersom Cargolinks opplæringsprogram var utformet på et annet vis, men nettopp et slikt hypotetisk opplæringsprogram måtte under enhver omstendighet være forhåndsgodkjent av SJT som tilstrekkelig opplæringsmodul for retten til å sertifisere lokomotivførere.

Det er nærliggende å forstå retten dithen at den noe upresise formuleringen «eller tilsvarende», må være en tilsvarende, godkjent skole eller et opplæringsprogram godkjent av SJT med samme innhold og omfang som det man får gjennom Norsk Jernbaneskole.

 

I vedtaket om å frata studenten sertifikatet viser SJT til Førerforskriftens § 27 tredje ledd:

Førere som kjører tog eller skift uten å inneha førerbevis eller som ikke er sertifisert for vedkommende materiell eller strekning, skal nektes videre kjøring. Statens Jernbanetilsyn kan inndra førerbeviset på stedet.

Bestemmelsen gir utvilsomt SJT rett til å inndra førerbeviset. Stridsspørsmålet er om dette også gjelder for sertifikatet som er utstedt av Cargolink. Retten konstaterer at ordlyden i § 27 tredje ledd i beste fall er vag med henhold til om SJT har adgang til å inndra noe mer enn førerbeviset, men at bestemmelsens heller ikke kan forstås slik at SJT er avskåret fra å inndra sertifikat. Hjemmelsgrunnlaget må tolkes opp mot Jernbaneloven § 3 om at førere av rullende materiell må oppfylle de vilkår som tilsynsmyndighetene fastsetter om kvalifikasjon, og mot Førerforskriftens § 29 som gir jernbanevirksomhet som har utstedt sertifikatet rett til å kalle det tilbake hvis føreren ikke oppfyller kriteriene for å inneha sertifikat.

Jernbanesikkerheten er overordnet

Retten peker videre på at ivaretakelse av jernbanesikkerhet til enhver tid er overordnet målsettinger for offentlig tilsynsmyndighet.

Når man som her i samferdselssektoren står ovenfor stadige risikosituasjoner under frakt av tunggods gjennom tettbygd strøk, med tilsvarende stort skadepotensiale, vil det lett bryte med den alminnelig rettsforståelse om man unnlater å innta en føre- var- holdning i forhold til tvilsom sertifisering.

Statens Jernbanetilsyn vant fullt fram med sine standpunkt da retten konkluderte:

Når det så synes rimelig klart at en privatrettslig jernbanevirksomhet (som Cargolink er) er gitt mer eller mindre umiddelbar tilbakekallskompetanse av sertifikat etter forskriftene, må det settes avgjørende spørsmålstegn ved hvorfor den offentlige tilsynsmyndighet ved SJT (som jo har skapt regelverket) skulle være avskåret fra samme manøver i en sårt tiltrengt situasjon. En slik angivelig myndighetsoverdragelse fra SJT til jernbanevirksomhet, som nærmest påstås utført med myndighetsavskjærende virkning ovenfor SJT, måtte nok anses som en heller fremmed fugl i både norsk og kontinentalt rettslandskap

Som nevnt innledningsvis, er dette en prinsipielt viktig sak som tydelig definerer Statens Jernbanetilsyns overordnede myndighet både i forhold til lokomotivførerutdanning og overfor de etter hvert så mangfoldige jernbaneforetakene på norske spor.