Snart slutt for miljøvennlig godstransport på jernbanen i Norge?

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinFacebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedin
Samferdselsminister Jon Georg Dale besøkte lederkonferansen til Norsk Lokomotivmannsforbund i dag

I dag går siste godstoget fra Åndalsnes. Green Cargo avvikler godstogene på Raumabanen. Til helgen legger CargoNet ned halvparten av godstogene på Sørlandsbanen. Det betyr 5000 flere trailere på E18 neste år. Samme dag besøker Samferdselsminister Jon Georg Dale Norsk Lokomotivmannsforbunds lederkonferanse. Han kan forvente kritiske spørsmål fra lokførere som lurer på hvor lenge de har en jobb å gå til? 

Godstransport på jernbanen reduseres denne helgen med omtrent 30 prosent, til tross for at et samlet Storting er enige om et mål om å flytte 30 prosent av godstransporten på avstander over 300 km fra lastebil til sjø og jernbane.Og til tross for at det i Nasjonal Transportplan er det satt av en godspakke på 18 milliarder, med planlagt effekt tidligst fra 2022.

Framtida for miljøvennlig godstransport på jernbanen ser svært mørk ut. Den største operatøren CargoNet er tvunget til å redusere tilbudet med nesten 30 prosent som følge av svikt i lønnsomhet. Green Cargo avvikler godstogene på Raumabanen. I2017 var samlet omsetning i bransjen 1200 millioner og driftsresultatet minus 90 millioner. For 2018 er økonomien i bransjen enda vanskeligere.

Godstransporten på bane er ikke er økonomisk bærekraftig med dagens rammebetingelser. De økonomiske utfordringene består i økte avgifter, ustabil infrastruktur og knallhard konkurranse fra veitransport, som i stor grad skyldes sosial og teknisk dumping på grunn av et EU-regelverk som tilrettelegger for kabotasjekjøring.

Jernbanereformen innførte en kjøreveisavgift på jernbanen som vil økes gradvis fram mot 2025, og som vil påføre godsselskapene (forutsatt samme volum) samlede årlige kostnader på 70 millioner kroner. Norsk Lokomotivmannsforbund advarte mot dette da jernbanereformen ble hastevedtatt med kun fire ukers behandlingstid.

Samtidig dekker ikke kompensasjonene togselskapene får ved feil på infrastrukturen faktiske tap. De får dekket tap for innstilling av tog, men ikke for ”returtoget”. Selskapenes inntjening er avhengig av last begge veier.

En samlet bransje, inkludert Spekter og NHO, har spilt inn konkrete innspill på et behov for en miljøstøtteordning på 150-200 millioner kroner årlig, fram til godspakken på 18 milliarder begynner å virke. Samferdselsdepartementet har utredet en mulig miljøstøtteordning som kan kompensere for effekten av kjøreveisavgiften, gi økonomiske incentiver for å flytte gods fra vei til bane og gi grunnlag for å opprettholde og øke dagens volum på bane. Flere andre land har innført tilsvarende miljøstøtteordninger, blant annet Sverige, Danmark ogØsterrike.

Støtteordningenble likevel vraket på statsbudsjettet for 2019. Konsekvensen kan bli helt eller delvis avvikling av godstogselskapene i Norge. Akutte økonomiske tiltak er helt nødvendig fram til infrastrukturtiltak som senker kostnadene og styrker togets konkurransekraft er på plass.

Jernbanepakke 2 ble en del av EØS-avtalen i 2007, og innførte konkurranse i godstrafikken på jernbanen iNorge. 2008 var et toppår for norsk godstransport på bane både når det gjaldt volum og inntjening. Samme år etablerte flere nye godsselskaper seg for å konkurrere. Etter 2008 er både lønnsomhet og markedsandeler redusert. Ti år senere er det store bildet at ingen tjener penger på å frakte gods på jernbanen i Norge. Til tross for prisreduksjoner til kundene på 15-20 prosent kjøres det mindre gods på bane i dag enn i 2008.

Det er akseptert at persontrafikken er en offentlig tjeneste som delfinansieres over offentlige budsjetter i hele EU. Alternativet ville gitt en samfunnsøkonomisk større kostnad. Godstrafikken derimot skal i følge EUs regler være økonomisk selvbærende i en kommersiell konkurranse. Offentlig støtte regnes som konkurransevridende og er forbudt. Gods på bane er svekket som miljøpolitisk virkemiddel og den politiske verktøykassa er fratatt viktige økonomiske virkemidler som kunne favorisere miljøvennlig godstransport på jernbane framfor miljøskadelig biltrafikk.

Når Samferdselsministeren samtidig er svært opptatt av grenseoverskridende kjøring, lurer vi på om han helst ønsker at det skal komme utenlandske togselskaper med lavere lønns- og arbeidsvilkår og konkurrere med de utenlandske lastebilselskapene? 

For spørsmål kontakt:

Forbundsleder Rolf Ringdal 91679998

Nestleder Eirik Larsson 95247095