Det er nå 50 arbeidsløse lokførere i Norge. Togselskapene rekrutterer ikke det samme antall lokførere som de har meldt inn som behov til Norsk Jernbaneskole, og det har oppstått en overproduksjon. Jørn Granås, HR-sjef i NSB Persontog, kan ikke love dem jobb og gir skylda på at jernbanen er i endring.
Tekst og foto: Grethe Thorsen
Jørn Granås møtte 16 av de arbeidsledige lokførere på et medlemsmøte som NLF og Lokomotivpersonalets forening Oslo arrangerte. Granås sitter også i styret i Norsk Jernbaneskole på vegne av togselskapene, og var invitert for å forklare hvorfor situasjonen er blitt som den er.
Granås synes ikke det er greit at det går over 50 lokførere arbeidsledig.
-Denne overtalligheten er ikke bra for omdømmet for norsk jernbane. Det er også samfunnsøkonomiske helt på trynet, sier han.
Det er fortsatt tre kull på skolen som skal uteksamineres i løpet av 2017, som det nå ikke eksisterer noe jobbmarked for. Det totale antallet arbeidsløse lokførere forventes derfor å stige til nærmere 100 i løpet av året.
NSB ansetter færre enn de har bestilt
NSB hadde meldt inn et behov til Norsk jernbaneskole på 50-70 lokomotivførere for 2017. De har så langt i år bare ansatt 20 stykker. For 2016 meldte NSB inn et behov for 75-85 lokførere, men ansatte kun 41 nyutdannede fra skolen. De rekrutterte i tillegg 43 lokførere fra andre steder, slik at den totale rekrutteringen i 2016 var samsvar med innmeldt behov.
Når det rekrutteres lokførere fra andre selskaper skal det i teorien bli ledige stillinger i de selskapene. Når disse stillingene har uteblitt kan det delvis skyldes at NSB har omorganisert, og at folk som har hatt administrative stillinger nå er tilbake i togkjøringa.
For 2018 har NSB melt inn et behov til Norsk Jernbaneskole på minst 40 studenter og for 2018 38 stykker. Granås sier at de i utgangspunktet ikke har noen plan for å absorbere de 50 som allerede er utdannet, men som ikke har fått seg jobb og de 50 neste i samme situasjon.
-Overtallighet fra NJ er et nytt fenomen. Da NSBs behov ble meldt inn kjente vi ikke til denne overtalligheten og har derfor ikke tatt hensyn til den, sier Granås.
Jernbanereformen forårsaker ledighet
Granås innrømte at det er et avvik mellom innmeldt behov og faktisk rekruttering hos NSB, som er det desidert største jernbaneselskapet i Norge. Han forklarte det med at jernbanesektoren er i endring og at Jernbanereformen har endret samfunnsoppdraget til NSB. NSB skal nå drive business og selskapet skal settes i stand til å vinne konkurranser. De operative lederne har derfor satt bremsene på og tør ikke rekruttere.
I 2016 iverksatte NSB endringsprogrammet ”Kompass” som har som mål å få til mer effektiv bruk av personellet. Dette er hovedårsaken til lavere rekruttering. NSB planlegger en reduksjon på 50 lokførere, en nedgang som skal hentes ut gjennom naturlig avgang og styrt rekruttering.
En annen faktor som har begynt å spille inn er Pensjonsreformen. Flere lokførere fortsetter i jobben også etter at de er fylt 62 år, som har vært den tradisjonelle avgangsalderen for yrkesgruppen. Det er blitt økonomisk gunstig å jobbe lengre.
NLF reagerer
Nestleder i NLF, Jan Even Nystad, bemerket at NSB har en tradisjon for å rekruttere i bølgedaler og at selskapet med jevne mellomrom derfor opplever en kritisk personellmangel. For eksempel i 2000 og i 2006. Han savner en stabil rekrutteringskurve som ikke gir disse utslagene.
Nystad mener at den type overtallighet vi nå ser kan ødelegge rekrutteringsgrunnlaget for bransjen på sikt. Han foreslår at NSB ansetter i samsvar med innmeldt behov og heller lever med overtallighet i en litt lengre periode. Hvis konkurransen i persontrafikken blir gjennomført vil man helt sikkert oppleve underbemanning og overtidspress innen to år.
De arbeidsledige utrykte bekymring for at utdanninga deres skulle bli utdatert. Spesielt sikkerhetsopplæringa betraktes som en ferskvare og de frykter at arbeidsgiverne vil favorisere de som sist kom ut av skolen og som er mest oppdatert.
NSBs opplæringssystem er basert på at studentene er basert på at studentene er oppdatert på gjeldende regelverk. De som har gått ledige lenge frykter å stå sist i køen når togselskapene ansetter.
Lokførerne har investert mye i utdanningen sin. Mange er voksne mennesker som har tatt et valg om å skifte yrke etter å ha blitt forespeilet en sikker jobb på jernbanen. Det er snakk om store kostander for den enkelte, som vært uten inntekt på nesten to år og levd på studielån.
Granås lovte å ta med tilbake til NSB et ønske om at de som har gått lengst ledig blir prioritert ved nyansettelser.
Samferdselsdepartementet er informert
NLF kontaktet Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet allerede i vinter og foreslo en rekke tiltak for at de ferske lokførerne uten jobb skal få opprettholdt kompetansen sin. Så langt har direktoratet sørget for at de beholder sin tilgang til It’s learning og andre læremidler på Norsk Jernbaneskolen også etter at de har sluttet.
NLF prøver å få til ordninger for øvelseskjøring for de arbeidsledige. Dette er ennå ikke avklart fordi det er knyttet kostnader til bruk av kjørelærere. NLF skal ha et møte med NSB der man prøver å komme fram til løsninger.
NLF har også påvirket styret på Norsk Jernbaneskole til å ta inn færre kull framover og ønsker å få redusert kullstørrelsen, slik at de lokførerne som allerede er utdannet kan få seg jobb før det utdannes mange nye.
Marcus Austdal, 25 år fra Kongsvinger
Marcus var ferdig utdannet ved Norsk Jernbaneskole 11. oktober i 2016. Han har søkt på alle utlyste stillinger, levert åpen søknad til alle togselskaper, og vært på 6- 7 intervjuer uten å få napp.
Hvorfor ville du bli lokfører?
-Lokføreryrket har vært en guttedrøm siden jeg gikk på mekken i tenåra forteller Marcus.
Hva tenker du om å være arbeidsledig lokfører?
-Jeg har jo litt hjertet i halsen. Jeg hadde jo gledet meg til å begynne å arbeide etter skolen. Jeg er glad i å arbeide. Siden oktober har jeg hatt ulike jobber i bemanningsbyråer, både på lager og industrianlegg. Jeg vil være fleksibel slik at jeg kan ta en lokførerjobb på dagen når den dukker opp.
Føler du deg lurt eller skuffa?
-Jeg er vel heller litt oppgitt. Det legges mye vekt på at utdanninga er ferskvare. Regelverket endrer seg stadig og det er mye å holde seg oppdatert uten forankring i bransjen.
Hva forventer du av NSB?
-Jeg forventer at de tar grep og gjør noe med situasjonen. Vi hadde et møte med NSB rett etter at jeg slutta skolen, og fikk beskjed om at det var kun 50 prosent sjanse for å bli ansatt før jul, så jeg har vært klar over arbeidsmarkedssituasjonen siden da. Var på intervju, men har ikke hørt noe mer etter det. Jeg har ikke noe problem med å flytte hvis det er det som skal til, avslutter han.
Lars-Erik Rein, 43 år fra Oslo
Lars-Erik ble uteksaminert ved norsk jernbaneskole 3. mars 2017. Han har søkt på alle stillinger som har vært lyst ut på østlandet siden mars, men har ennå ikke blitt innkalt til intervjuer.
Hvorfor ville du bli lokfører?
-Jeg har drevet eget firma og jobbet døgnet rundt i mange år, og ønsket noe annet for framtida, og så ble jeg anbefalt av en lokfører å ta lokførerutdanningen.
Hva har det valget kostet deg?
-Ganske mye. Jeg har avviklet firmaet mitt og vært uten lønn i ett og et halvt år. Jeg har lagt om hele livet for dette, så det er litt surt å ikke få lokførerjobb. Nå jobber jeg på timebasis i gamlebransjen og mottar noe støtte fra NAV.
Føler du deg lurt eller skuffa?
-Nei jeg vil ikke si det. Jeg velger å se det slik at ting står litt på vent. Jeg er parat til å ta en jobb på dagen hvis muligheten dukker opp, men jeg har også mulighet til å vente en stund til. Eneste kravet mitt er at jeg må bo i Oslo på grunn av familiehensyn. Jeg oppfatter nok at dette som en politisk greie hvor NSB har blitt nødt å koste for egen dør og bli mer effektive. Kanskje kommer det noe godt ut av det også?
Hva forventer du av NSB når de har meldt inn et større behov enn de rekrutterer?
-Som tidligere firmaeier har jeg forståelse for at NSB sin ledelse, etter pålegg om å spare penger, holder igjen på nyansettelser for en periode. Det jeg forventer i fra NSB, og også andre aktører i bransjen, er at de prioriterer de som har gått lengst ledige når kandidater skal vurderes til intervju. Dersom dette ikke blir gjort kan vi fort få en situasjon hvor langtidsledige forsvinner i fra jernbanen for godt. Blir det allment kjent at det er vanskelig å få jobb etter utdanning kan man fort få et omdømmeproblem som på sikt resulterer i færre søknader og dårligere kandidater til lokomotivførerutdanningen. Blir dette langvarig kan konsekvensene bli store for mange. Jeg håper bransjen generelt, og NSB spesielt, ser alvoret i situasjonen og sammen med fagforeningen kommer frem til løsninger som begrenser problemet så mye som mulig.
Lars- Erik har også oppdaget at det finnes mye annet på jernbanen enn NSB også.
-Jeg synes godsbransjen er veldig interessant. Jeg er både vant til og liker å jobbe alene, forteller han, så en stilling i et godsselskap ligger høyt på ønskelista.
– Blir det vanskelig å komme inn i bransjen vil jeg alltids komme ned på bena likevel. Jeg har jo tross alt mye fagkunnskap fra mitt gamle yrke innen varme og ventilasjon, så jeg er ikke bekymret for framtida, avslutter Lars-Erik.